REISE TIL: CEFALU, SICILIA, ITALIA

Driveren av minisuper’n nedenfor duomoen var ikke i tvil:

– Det Cefalù trenger, er skikkelig parkeringsplass. Og en cruisehavn nede foran Lungomare, proklamerte han til alle som ville høre på – eller to norske turister på charterferie.

For ja. For første gang siden vinteren 2000 har jeg reist charter. Ekte charter også, med fly, transfer, hotell, og et bisart mikrofonshow fra Star Tours stedlige vertskap.

Star Tour – nå TUI – ble rett og slett en praktisk løsning. For vi har drømt om Sicilia lenge; vårturen til Napoli begynte egentlig med en plan om Sicilia. Men direkteflyene til øya utenfor tåa av Italia er få og dyre, og alternativene med mellomlanding dyre og dårlige. Så da så. Charter, altså.

Heldigvis er Cefalu (egentlig skrives det Cefalù) noe ganske annet enn en charterfelle. Kystbyen må faktisk være noe av det bedre du finner på menyen til norske turoperatører – så lenge du passer på å få et hotell som ligger nær sentrum (vi bodde her). Og kolonialknektens resept bør byen bare glemme.

Postkortbyen

Cefalu er nær perfekt. I silhuett er den spektakulær, med en trang gamleby plassert rett under den ruvende La Rocca, klippen, og midt i gamlebyen tårnet til den – for en så liten by – gigantiske katedralen.

Det gir en ramme du aldri blir lei av, i hvert fall til du har kommet hjem og må velge blant de ti tusen feriebildene.

Og det gir minst to halve dagers obligatorisk sightseeing til dagene når sola svikter planene om strandferie og bading.

Legg så til det eldgamle garnet av 11 gater: hovedgata Corso de Ruggero og Via Vittorio Emanuele på langs, og de ni tverrgatene som triller nesten parallelt ned mot vannet, og byen er komplett.

«Så fint det er,» utbrøt Tone første gang vi tuslet nedover corso-en, og den vurderingen står fast. De sandfargede husene som gløder når solstrålene treffer, den trekantede servietten av en piazzetta og blomstertreet i krysset ved Chiesa di Maria SS dell’Alemanna, piazzettaen foran Chiesa del Purgatorio med barokktrappa, og nede ved sjøen buen ved enden av Lungomare-stranda hvor hus og strand kjemper albu-albu om å ligge nærmest bølgene.

Topp to: Severdigheter i Cefalu

Duomoen i Cefalu

Duomoen er den late severdigheten. Den er egentlig ikke til å unngå. For byen er så liten at du uvegerlig vil traske opp og ned corso-en og dermed den gang etter gang, helt til nesten blir blind for skjønnheten som om du bodde her fast.

Nesten nederst langs corsoen åpner gata seg opp mot en piazza med tre kafeer. Og øverst på plassen troner katedralen som en Goliat over Middelalderbyen.

Den overdimensjonerte duomoen – og verdensarvstedet – vakte min nysgjerrighet, for hvorfor valgte kong Roger II å bygge en slik mastodont her? Det skyldes, kanskje selvfølgelig, omstendigheter som er like irrasjonelle som selve religionen. Da kirken ble bygd i 1131, var det som følge av et løfte han avga etter å ha reddet seg opp på stranda nedenfor byen etter en storm til havs.

Slike skipbruddkirker er det mange av, men det spørs om ikke kirken i Cefalù er den fineste. Både fra utsiden med de to firkantede tårnene (som er ulike) og ikke minst på innsiden, hvor mosaikkene i apsisen ifølge Wikipedia er de fineste bysantinske mosaikkene i Italia. (Etter min mening er mosaikkene i Det palatinske kapell i Palermo enda finere.)

Selve mesterverket er Kristus-figuren i apsen, som Blue Guides Sicily-forfatter Ellen Grady utroper til den vakreste avbildning av Jesus noe sted, med en tilleggsbemerkning om at ansiktet er svært likt avtrykket på likkledet i Torino. Den bedømmelsen tør ikke jeg mene noe om, men sikkert er at mosaikken er slående: Plassert midt i apsisen er det et blikkfang like rett i fleisen som frelsen på dommens dag.

Klippen over byen – La Rocca

Den andre severdigheten du bare må se, er klippen som vokter byen, La Rocca. Ifølge legenden er den gjeteren Daphnis, som gudinnen Hera først blindet og guden Hermes deretter gjorde til stein, som hevn for at han hadde bedratt Hera datter.

Med andre ord: Ikke kødd med døtrene til greske guder. Men gå opp på La Rocca. Da kommer du rundt 130 meter loddrett over de øverste husene i byen, og ser alt! Tynne isser, utringninger, tegningene på cappuccino-koppene; herfra kan du se alle byens hemmeligheter (med kikkert).

I det åttende århundre, etter bysantinernes fall, ble selve byen flyttet opp hit i sikkerhet mot sarasenske pirater, og ble først flyttet ned til kysten igjen under normannerne i det 12. århundre. Noen få ruiner er bevart – og lenger oppe ligger det greske tempelet til Diana og en borg. Se dem hvis du vil. Det som gjør La Rocca «obligatorisk» er likevel utsikten. Nøyer du deg med den, slipper du også ganske billig unna; du går opp trappene på et kvarters tid. Merk imidlertid at trappene er bratte, og rett i sola, så ha med vann!

Flere ting å se i Cefalù

Lavatoio er et vaskehus fra Middelalderen, der elvevannet fra Cefalino fylte en rekke støpte vaskekar, og byens koner vasket klær for hånd inntil relativt nylig. Du finner det ved å gå ned en trapp fra Via Vittorio Emanuele – det er selvfølgelig skiltet.

Ut mot Det tyrrenske hav klorer en gangsti seg fast til steinene, med adkomst via en trapp i ny og ne. Den er en fin tur – i hvert fall i penvær. Måten jernrekkverket slenger på et av stedene, vitner tydelig om hvordan sjøen slår inn på uværsdager.

Ta også gjerne en dagstur til fascinerende Palermo, en snau times togtur mot vest, og vurder å gjøre som oss: Å leie en bil et par dager for å utforske mer av Nord-Sicilia.

Og ellers? Da vil du nok henge ut på bystranda utenfor Lungomare, en fin sandstrand med langgrunt, dessverre ikke helt rent, vann. Og tenke at jaggu er det godt at det ikke har blitt bygd cruisehavn her. Eller parkeringsplass. For det er ikke alltid at man skal lytte til det lokale næringsliv.

Skal du på ferie til Sicilia? Les også mine andre blogginnlegg om øya!