Falu Gruva: Kobberet som forandret Sverige

REISE TIL: FALUN, SVERIGE

«Den som ikke har sett Stora Kopparberget, har ikke sett Sverige.»

Olle Wallén siterte bergverkssjefen Olof Nauclér der vi sto ved kanten av Stora Stöten, det gigantiske krateret der Falu Gruva møter overflata i et gigantisk gap.

Den digre breiflabbkjeften er 95 meter dyp og 300–400 meter i diameter.

Da Sverige ble stormakt

Nedenfor krateret ligger gangene i det som en gang var Europas største kobbergruva. Og som ifølge Olle var (berg)grunnen til at Sverige kunne bli en stormakt utover 1600-tallet.

– To tredjedeler av Europas kobberproduksjon fant sted her. Østersjøen ble svensk innlandshav takket være den rikdommen, slo han fast.

Falu gruva er på verdensarvlista og en av Innlands-Sveriges største severdigheter, med 56.000 turister som går ned i den hvert år.

Det er likevel ingenting mot det gruvedriften betød i storhetstida fra midten av 1500-tallet, og dronning Kristina uttalte: «Måtte den søte duften aldri opphøre».

Da var Falun Sveriges nest største by, etter Stockholm. Og den søte duften som danset så deilig i dronningens nese, stammet fra svovel. Svovelrøyken lå visstnok så tykt over byen at att «man icke ser de mötande, innan man stöter emot dem», i (igjen) Olof Neuclers ord.

– Bergdriften utvant åtte ganger mer svovel enn kobber, forklarte gruveguiden Olle.

(De harde fakta er at gruvene totalt utvant 3.500.000 tonn svovel og 400.000 tonn kobber – nesten fire ganger så mye kobber som på Røros.)

Litt gruvehistorie

Lite er kjent om hvordan gruvedriften i Falun startet. Ifølge guiden antar historikerne at Dalarna-boerne fant kopper her allerede på 700-tallet. UNESCO skriver på sin side at stedet i hvert fall har produsert kopper siden århundret etter.

En lang historie er det i hvert fall.

– 700-tallet. Det er før Sverige fantes. Før vikingtida, konstaterte Olle nesten vantro.

Hans beskrivelse av middelalderens gruvedrift tegnet et bilde av et slitsomt liv.

Guide over Falu Gruva før guidet tur
Olle Wallén husket selv godt dynamittdrønnene fra gruva på 70-tallet, da han flyttet til Falun.

– Den gang bar man malmen opp i bøtter. Det var stein, malm og kopper i en salig blanding. Og vann. Du hører vel vannet som renner? spurte han. Vi hadde nå gått ned trappene på vei mot Amalias sjakt, en av totalt 4000 i bakken under Faluns vestside, og den som turistene får lov til å entre.

Det de får se der, er mer moderne enn de primitive gruvene fra den spede begynnelsen. Etter hvert hentet svenskene nemlig – inn tysk ekspertise akkurat som de gjorde både på Kongsberg, Røros og Løkken Verk på norsk side.

Det skyldtes delvis det uunngåelige problemet når du graver deg ned under bakkenivå: Vann.

– Utover middelalderen ble vannet et stadig større problem. Så midt på 1500-tallet byttet man ut de hestedrevne pumpehjulene med vanndrevne, som gikk døgnet rundt og pumpet ut vann, fortalte guiden.

Mange av pumpene ble stanset etter at Falu Gruva ble nedlagt i 1992. Grunnvannet takket for sjansen.

– I dag har vi 30 kilometer med gruveganger over vannivået. Under har vi enda 50 kilometer, fortalte Olle Wallén mens vi gikk innover Amalias sjakt. Rundt oss hørte vi dråpene risle som i en takrenne etter en regnbyge.

Opprinnelsen til falukorv

Vi hadde lykter og hjelmer, men den romslige tunnelen var også opplyst i seg selv. Og den var et imponerende skue.

– Turistene går 750 meter inn i berget. Og det fins altså 4000 slike rom, sa Olle mens vi gikk innover.

Ved en stor, trekledd sjakt stoppet han oss. I et rep midt i sjakta hang ei bøtte. Repet fortsatte oppover til det ble slukt av undergrunnsmørket.

Det var Creutz sjakt, en loddrett «tyskersjakt» som fungerte som heis for malmen. 950 kilo ble løftet hver gang.

– På 1600-tallet slaktet man 10.000 okser hvert år for å lage rep til sjaktene, fortalte guiden.

Det enorme forbruket av okser kombinert med de tyske gruveekspertene, la grunnen for en av dagens svenske «nasjonalretter»: Falukorven. Eller Lübeckekorv, som den opprinnelig ble kalt.

Mer Dalarna-kultur: Den utrolige historien om dalahesten

Det vonde liv i Sveriges nest største by

Med slike dimensjoner blir det forståelig at Falun – i Dalarna midt i det svenske innlandet – i gruvas storhetstid var Sveriges nest største by.

For selv om «bare» 1000 mennesker jobbet i selve Falu Gruva, må den ha gitt levebrød til en haug av slaktere, taumakere, tømmerhoggere – og leger og kroverter.

– Byen hadde Sveriges første akuttsykehus, fortalte Olle.

Det hjalp likevel ikke alle. På 200 år fra slutten av 1600-tallet døde totalt 800 mennesker i gruva, ifølge guiden.

Dødsfallene ga byen Falun en spesiell karakter. Enkene etter forulykkede gruvearbeidere fikk nemlig tillatelse til å åpne kro.

– Falun hadde 6000 innbyggere og 240 kroer, opplyste han.

Så hvorfor ville noen seg så vondt at de frivillig bega seg inn i berget med fakkel og hakke? Joda, Sverige hadde metoder. Kopperet fra Falun var tross alt en enormt viktig inntektskilde.

– Menn som risikerte å bli soldater, kunne i stedet begynne å jobbe i gruva. Dømte kriminelle kunne også verve seg til gruvearbeidere i stedet for å sone i fengsel, fortalte Olle Wallén.

Mer svensk historie: Les om Bohus fästning i Kungälv!

Å besøke gruva som turist

I dag er svovellukta borte fra Falun. Gruva er nedlagt og byen mest kjent for skimesterskap og hopprenn. Stiftelsen Stora Kopparberget har tatt over driften, og hvem som helst kan gå inn i gruvene på guidet tur. (Nedre aldersgrense=3 år, barn under 12 må være i følge med en voksen.) Billetter og oversikt over tidspunkter for omvisningene finner du her.

For flere Falun-tips anbefaler jeg falunguiden til Magasinet Reiselyst.

Lik Det vonde liv på Facebook!

Stora Stöten i Falun Gruva
Stora Stöten ble til etter et gedigent ras rundt midtsommer 1687. Ingen mistet livet – det hadde vært illevarslende lyder i gruvene i flere dager før.
Annonser

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.