REISE TIL: CASAMANCE, SENEGAL

Du kan lese om verden og du kan reise rundt i den. Men hvor mye forstår du egentlig av hvordan menneskene du møter, tenker og velger?

Noen ganger oppdager du at møtene kun viser gyldigheten av Sokrates’ utsagn om at «den eneste sanne visdom er å vite at du selv ikke vet alt».

Som da jeg fikk komme inn og se marabout-maleriene i huset til en fisker i Elinkin i Senegals sørligste provins, Casamance.

En enkel landsby

Elinkin er en landsby med én jordgate og noen smug sentrert rundt et digert silkebomullstre der hvor jordveien fra Oussouye møter en meander av Casamance-elva, omtrent to mil nordvest for badebyen Cap Skirring.

Et titalls piroguer med avflasset maling dekket nesten hele stripa mellom vannet og husveggene. Bygningene i landsbyen var beskjedne boder mer enn hus, noen av dem med påmalte bilder som averterte at døra skjulte en frisør eller klesforretning.

Men ett hus var annerledes. På fasadeveggen under svaltaket var fire-fem fem marabouter sirlig malt på veggen.

Senegal og marabouter

Overalt hvor du reiser i Senegal, vil du støte på veggmalerier av maraboutene Cheikh Amadou Bamba og Cheikh Baye Fall, Baye Fall sortkledd og Bamba innhyllet i en hvit kappe.

Maraboutene er religiøse ledere og lærere som i Senegal har en langt mer sentral rolle enn imamene i andre islamske land. I det vestafrikanske landet fungerer maraboutene rett og slett som en slags mellommenn mellom Mohammed og menneskene. De tilhører fire forskjellige religiøse brorskap. Spesielt Bambas brorskap, mouridene, er så viktig at deres gunst eller ugunst er nok til å avgjøre presidentvalg.

Og det var nettopp Amadou Bamba som «min» fisker hadde viet troskap og hus til.

Amadou Bamba og franskmennene

– Kom inn og se også, bød en av kompisene til huseieren, som satt der og lot middagsheten passere der under svalen.

Han åpnet de grønne jerndørene og viste meg inn. Huset var som de fleste andre afrikanske landsbyhjem, bart mer enn minimalistisk, med et møblement bestående av en seng med myggnett, en køyeseng uten madrasser, en lyspære i taket og to-tre kroker til å henge klær på.

Det var alt. Men veggene var dekorert som et venetiansk renessansehjem. Malerier på tre av fire vegger forkynte hele historien om marabouten Amadou Bambas liv.

Bamba ble født i 1853 og grunnla mouride-broderskapet i 1883, etter sigende å ha møtt profeten Mohammed i en drøm mens han satt under et tre. Fire år senere grunnla han også byen Touba – i islam er ṭūbā navnet til treet i Paradis – som i dag tilhører Senegals nest største byområde.

De franske koloniherrene følte seg snart truet av den unge maraboutens voksende makt og intellektuelle motstand, og sendte ham i eksil.

Hele historien sto malt på veggene til fiskeren: Bamba og treet. Bamba hos koloniadministrasjonen i Saint-Louis hvor han proklamerte at han kun ville være underkastet Gud. Bamba med en løve i Gabon hvor han var i eksil, på landgangen etter hjemkomsten, og Bamba med sin fremste disippel, den rastahårede Baye Fall.

Hver mann sine valg

Det var et uforståelig syn, basert på en for en agnostisk nordmann nokså helt fremmed prioritering. En enkelt stue med bølgeblikktak og uten vinduer. Nesten ingen møbler. Men med vegger som de rene kunstverk.

Jeg kunne ikke engang spørre. Fattigdom og rikdom var ikke bare relative størrelser. For meg virket hans hjem fattig. Selv følte han seg trolig rik. Sannheten var et spørsmål om tro og tvil.

Her finner du flere innlegg om Senegal