Site icon Reisebloggen Det vonde liv

Pisa: (Litt) mer enn Det skjeve tårn

Det skjeve tårn og duomoen i Pisa

REISE TIL: PISA, ITALIA

Pisa er en av de første byene i utlandet jeg visste om. Det hadde selvfølgelig en enkel forklaring: Det var her Det skjeve tårnet i Pisa lå. Og dette lutende byggverket var en av de få severdighetene min barndomshjerne var bevisst eksistensen av.

Med en så prominent plass i mitt mentale verdensatlas er det ikke rart at Toscana-byen også var et av de første stedene jeg reiste til i Italia. Det besøket var imidlertid kort. Jeg kom, gikk til topps i tårnet, og kjørte videre til Lucca, Firenze og Chianti.

Først i fjor sommer både overnattet og så jeg Pisa på ordentlig.

Erfaringen var at byen har mer å skryte av enn Italias nest skjeveste tårn. (Garisenda-tårnet i Bologna luter faktisk enda litt mer.)

Nok å se til å legge mange dager til byen, har Pisa likevel ikke. Og det er egentlig litt rart.

Pisas gater er fine nok, de. Spesielt når du ser kuppelen til katedralen over hustakene.

En kjapp historie om Pisa

Historien til Pisa er både lang og ekstremt innholdsrik. Beliggenheten ved utløpet av elva Arno var tross alt perfekt, og allerede de romerske forfatterne beskrev den som en gammel by. Forfatteren Servius berettet sågar at én av legendene om byens tilblivelse ville ha det til den byen hadde blitt grunnlagt av mannen som lagde den trojanske hest(!)

Gravsteinen i Camposanto tilhørte neppe en sjørøver. Men Pisas historie er full av folk som ikke var så fryktelig langt unna.

Sikkert er det i hvert fall at byen snart ble en skikkelig stormakt. Den klarte seg greit selv da Vestromerriket kollapset, og ble en av de fire viktigste maritime republikkene i Italia med kolonier i dagens Tyrkia, Libanon, Syria og Egypt.

Pisa hersket over både erobret Korsika og Sardinia, erobret Karthago og Amalfi, overvant sarasenerne i Palermo, sendte 120 skip i det første korstoget til Jerusalem og befridde Mallorca fra maurerne.

Selv om den nå spanske ferieøya snart var tilbake på muslimske hender, ble krigsutbyttet nyttig. Alle de berømte bygningene på «mirakelplassen» Piazza dei Miracoli ble nemlig påbegynt i denne storhetstida.

Kun katedralen var imidlertid ferdig da byrepublikkens makt begynte å smuldre, først fordi genoveserne ødela havna og spredde salt på jordene etter å ha overvunnet pisanerne i sjøslag i 1284. Deretter fordi Arno endret løp slik at byen som en gang lå ved havet, ble en innlandsby.

Det mangler ikke turister på Mirakelplassen. Men hva mer skal de egentlig se i Pisa? I løpet av dette innlegget skal jeg prøve å fortelle alt du bør vite om Toscana-byen.

Miraklenes plass

Om du har tre timer eller to dager i Pisa, spiller ingen rolle. Det første du bør se er Piazza dei Miracoli.

Ikke bare er det her Det skjeve tårn i Pisa står henslengt i 3,97 graders vinkel, slik at også du kan ta det obligatoriske bildet av at du lener deg mot eller støtter opp tårnet.

Vel så viktig er det at også byens katedral, dåpskapell og vidunderlige gravmonument ligger sprødd utover den gresskledde plassen.

Battistero di San Giovanni er Italias største dåpskapell. Flott på utsida, med rimelig tomt innvendig.

Unescos verdensarvliste er hele plassen oppført som «fire mesterverk i middelaldersk arkitektur». Og med all respekt for verdens skakke bygninger: Spesielt duomoen (katedralen) er vel så severdig innendørs som dens mer berømte klokketårn.

Siden alle severdighetene – minus tårnet som du bør bestille billett til mange dager i forveien – kan ses med én billett, er det egentlig ingenting å lure på.

Du bør ta deg tid til å se alt Pisas mirakelplass har å by på når du først er her.

Krigsbyttets katedral

Duomoen, eller Cattedrale Metropolitana Primaziale di Santa Maria Assunta som den så fyndig heter, ble finansiert på ekte pisansk vis: Med krigsbyttet fra byens kamper mot sarasenerne på Sicilia.

Byggingen gikk rekordfort. Kirka ble påbegynt i 1063, og kun 29 år senere sto hele sulamitten ferdig. (Til sammenligning tok det tyskerne 632 år å bli ferdig med Kølnerdomen.) Senere ble kirka dekorert med nye «gaver» fra beseirede byer langs Middelhavet.

Også fasaden på katedralen har mye å se på.

Middelhavseventyrene fikk også konsekvenser av mer fredelig art. Arkitekten Rainaldo fant nemlig ideer i de mange rikene bystaten kjempet mot, og både kuppelen, lansettbuene og bruken av svart og hvit marmor ble alle inspirert av maurernes moskeer.

Kombinert med freskene, mosaikkene, det forgylte taket og de korintiske søylene ble det en opplevelse – selv for en blasert kirke-sightseer som meg.

Bisart nok var katedralen også nokså rolig, til tross for at halve Italias horder av turister sto like utenfor og tok selfies av tårnet.

Gravplassen Camposanto er ifølge legenden bygd rundt en skipslast med hellig jord fra Golgata i Jerusalem.

En gravplass for evigheten

At italienske katedraler er et syn for guder, er ingen overraskelse. Mer overraskende, i hvert fall for meg, var at du i Pisa også bør få med deg kirkegården.

Det tar tid å gå rundt Camposanto. I gulvet ligger for eksempel denne.

Camposanto heter den. Og det er alt annet enn en feiltakelse at også den fikk plass på verdensarvlista.

Det digre komplekset var vidunderlig, fra klosterhagen innenfor rekka av intrikate runde buer til de romerske sarkofagene og de forseggjorte gravsteinene i gulvet. Hos vår seksåring falt særlig de siste falt i smak: «Se, en hodeskalle! Tror du det var en sjørøver?»

Aller flottest var likevel freskene langs nordveggen. En gang dekket de alle veggene, men det var før tre dagers alliert bombing under andre verdenskrig.

De som var igjen, hadde likevel vært nok til å nistirre i timevis, fulle av engler og djevler, skjeggete menn og damer med hatt.

Les mer om å dra på sightseeing med en 6-åring!

Ifølge Wikipedia forestiller Benozzo Gozzolis fresker i Camposanto scener fra Det gamle testamente. Hvilken scene? Spør noen andre.

Verdens mest kjente tårn

Baptisteriet bortenfor var mirakuløst fra utsida – Italias største dåpskapell i en blanding av romansk og gotisk og med fantastiske relieffer over dørene. Interiøret var derimot nærmest tomt.

At Battistero di San Giovanni faktisk lener seg 0,6 grader mot duomoen, la vi ikke merke til.

Da jeg på min første tur til Pisa gikk opp de 251 trinnene i sirkeltrappene i det skjeve tårnet, derimot, skal jeg love deg at helningsgraden kunne merkes på kroppen. Alt var på skakke!

Slik ser duomoen og dåpskapellet ut fra toppen av Det skjeve tårn i Pisa. Se så få turister det var i 2002!

Denne gang var tårnturen uaktuell, den har nemlig åtte års aldersgrense. Men synet – og historien – var nesten like kul stående på bakken.

Det flotte klokketårnet begynte å lute allerede under byggingen på 1100-tallet, og det burde egentlig ikke ha overrasket Pisano-brødrene som tegnet det. De la jo bare tre meter med fundamentering oppå den myke Pisa-jorda. Det er lite når du skal bygge et 56 meter høyt tårn av stein og marmor!

Høyden på tårnet er forresten en gøyal detalj i seg selv. På grunn av vinkelen er det 55,86 meter høyt i sør og 56,67 meter høyt i nord. I et forsøk på å rette det ut er de øvre etasjene høyere på den ene sida enn den andre. Dermed er tårnet i realiteten bueformet.

Galileo Galilei sies for øvrig å ha brukt Det skjeve tårn i Pisa til å bevise at ting faller like fort til bakken uansett hvor tunge de er.

Via Santa Maria er full av uterestauranter – og denne aviskiosken.

Er det noe mer å se i Pisa?

Pisa er en by du neppe reiser tilbake mange ganger – selv om flyplassen gjør byen til en av Italias største innfallsporter. Derfor hadde vi lyst til å se mer av byen når vi først var der, før avreise til feriens hovedmål Umbria.

Men hva skulle vi se?

Piazza dei Cavalieri og Palazzo della Carovana er fint uten å være noe stort høydepunkt i Italia.

Svaret er: Egentlig ikke så mye. Piazza dei Cavalieri cirka 500 meter sørøst for Mirakelplassen var riktignok pen, med sgraffito-fasaden på Palazzo della Carovana som blikkfang.

Så klart du kan finne ting å hvile øynene på i Pisas gater. Du er tross alt i Italia.

Men ellers? Vi kunne sikkert ha gått innom de romanske kirkene San Sisto, San Paolo a Ripa d’Arno og San Frediano for litt sval middelalderluft i varmebølgen, og fasaden på Palazzo Agostini langs Arno hadde sikkert fortjent en nærmere kikk.

I 36 graders varme og en havnebys luftfuktighet lot vi det likevel gå fort og gærent. Og selv om noen av gatene var fine nok, innså jeg etter hvert at min gamle kollega Runars beskrivelse traff bra – selv om jeg opprinnelig tenkte på den som litt lat:

«Utover Mirakelplassen er Pisa en typisk italiensk by.» (Sitert etter husken.»

Se flere tips til reisetips i Midt-Italia!

Perfekt pizza i Pisa

Det var med andre ord på tide å spise lunsj og komme seg til flyplassen for å hente leiebilen.

Etter å ha konferert kjapt med guideboka og den store verdensveven falt valget på Osteria dei Cavalieri i en av byens mange stille smågater.

Det var ingenting å si på innsatsen til pizzaioloen i La Tana.

Tapetet av Guide Routard og Michelin-klistremerker på døra fortalte at det var et lykkelig valg – med én viktig modifikasjon: De hadde ikke ledig bord.

Heldigvis lå løsninga snublende nær. Pizzeriaen La Tana 30 skritt nærmere Arno hadde både bord, vedfyrt steinovn og en pizzaiolo som slang deigleivene nesten opp i lysekrona.

Egentlig var det et trolig vel så lykkelig valg. Hvem har vel ikke drømt om en pizza i Pisa?

Praktiske reisetips til Pisa følger under kartet og bildene.

Handlegata Borgo Stretto nevnes gjerne som et høydepunkt i Pisa. Ehh, ja vel.
Giovanni Antonio Cybeis marmorfontene Fontana di Putti er lite kjent, beliggenheten tatt i betraktning.

Praktiske reisetips i Pisa

Er Pisa verdt å besøke?

Absolutt. Det er tross alt her du finner Det skjeve tårn i Pisa og resten av severdighetene på Piazza dei Miracoli. Utover det har strengt tatt ikke byen særlig mye å se. Du kan derfor med god samvittighet besøke den på en dagstur.

Hvor lang tid trenger du i Pisa?

Som nevnt ovenfor får du sett alt på Mirakelplassen i løpet av en dagstur. På veien fra togstasjonen rekker du også innom de andre mindre attraksjonene i byen.

Hvor bør du bo?

Det store spørsmålet er egentlig: Bør du bo i Pisa?
Hvis du lander seint eller flyr tidlig om morgenen, kan svaret være «ja». I så fall bør du tenke praktisk: Shuttletoget fra flyplassen, Pisamover, stopper ved jernbanestasjonen. Derfra er det bare 25 minutter å gå til Det skjeve tårnet, så du rekker egentlig det meste. Med andre ord er et hotell der* et praktisk valg.

Hvis du vil investere litt mer tid i Pisa, er selvfølgelig et hotell nær Mirakelplassen* kjekt. Da kan du se tårnet og plassen både ved solnedgang og soloppgang. Skal du bruke byen som en billigere base mens du utforsker resten av Nord-Toscana, ville jeg ha valgt et hotell rett nord for Arno. Der er gatene mye finere, samtidig som du bor nær jernbanestasjonen.

Ellers er det likevel vel så smart, etter min mening, å bo i en av de finere byene i nærheten og se Pisa på en dagstur. Lucca*, Firenze* eller den mer ukjente Pistoia* er mine stalltips. Med leiebil kan du egentlig besøke Pisa på dagstur fra det meste av Toscana*. Du kan til og med se byen på dagstur fra turistmagneten Cinque Terre*.

Hvordan kjøper du billetter til severdighetene?

Billetter til alle severdighetene på Mirakelplassen kan kjøpes samlet, via denne nettsida. Jeg anbefaler å minst kjøpe billett til katedralen og Camposanto. Tårnet er en opplevelse, men også mye dyrere. Og enda viktigere: I høysesongen blir plassene fort utsolgt. Så vær tidlig ute.

Hvordan reiser du dit?

Shuttletoget Pisamover tar deg kjapt og effektivt fra flyplassen til jernbanestasjonen i sørkanten av sentrum. Derfra er det en snau halvtime å gå til Mirakelplassen. Har du leiebil eller egen bil, er det enklest å parkere på gratisparkeringen ved stadion i Via Pietrasantina og ta shuttlebuss til byen derfra. Du kan lese mer om parkering i byen her.

* Lenken er en affiliate-lenke som gir meg en liten andel av et eventuelt salg, og støtter dermed driften av denne bloggen. Prisen du betaler blir ikke påvirket – og lenken er valgt fordi jeg faktisk mener at det er et godt tips.

Les alle mine reisetips i Italia her!

Pisa: (Litt) mer enn Det skjeve tårn was last modified: juni 23rd, 2025 by Gjermund Glesnes
Exit mobile version