REISE TIL: BOLSENA, ITALIA
Det var vel aldri noen tvil: Vi skulle reise utenlands i en del av pappapermen. Men hvor skulle vi dra? Når? Og hvordan? Jeg har aldri lagt ut på en reise som har krevd så mye planlegging som vår måned i Italia.
Dette blogginnlegget skal handle om den tankeprosessen. Nederst vil jeg også skrive litt om erfaringene etter endt opphold.
Et godt land for pappaperm
Min bestemor hadde en ryddig inndeling av verden: Alt bortenfor Svinesund var «nedi landene». Før pappapermen krevde vurderingene ganske mye finere nyanser.
Reisemålet måtte minst tilfredsstille disse tre kriteriene:
- Det skulle være et sted vi hadde lyst til å reise.
- Klimaet måtte være behagelig for både oss og lille Johanne, altså hverken for varmt eller kaldt.
- Hvis det ble nødvendig, måtte vi ha mulighet til å dra til en god barnelege – og kunne kommunisere med denne.
Det sistnevnte husket jeg godt fra en artikkel jeg skrev for VG for noen år siden. Der opplyste Sverre Kjølstad i Europeiske Reiseforsikring at barn gjennomsnittlig er syke sju ganger i løpet av det første leveåret. Dermed var det over 50 prosents risiko for at Johanne ville bli syk i løpet av vår reise!
I intervjuet nevnte Kjølstad følgende land som greie pappaperm-steder:
- Spania, Frankrike, de store greske øyene, Kypros og Nord-Europa blant nære destinasjoner.
- De kjente stedene i Thailand, Australia, New Zealand, Singapore og Hong Kong for reisemål lenger unna.
Om vårt favorittland Italia sa han at selve helsevesenet er bra, men at det ikke er tilrettelagt for turister med hensyn til språket.
Siden Tone snakker italiensk så godt som flytende, ble valget enkelt. Det måtte bli Italia. I hvert fall siden vi av praktiske grunner måtte reise i oktober, altså en perfekt sesong i landet: Den verste sommervarmen har gitt seg, og vinteren har ennå ikke gjort de dårlig isolerte husene i støvellandet bikkjekalde.
Å finne en pappaperm-leilighet
Det verste hodebryet var altså på ingen måte å bestemme land: Å finne en ok leilighet var langt, langt vanskeligere.
Alle som har reist på ferie med en baby, vet at valget av bosted får en helt ny betydning. Du blir tross alt stuck i heimen etter leggetid – og gjerne i en del timer i løpet av dagen når ungen skal spise, skifte bleier, leke, kose og så videre.
Vi måtte med andre ord finne en leilighet som vi hadde råd til, med:
- nok boltreplass til ikke å gå på veggen
- hyggelig uteplass
- et ok kjøkken (siden restaurantmiddager nå bare er et vagt minne fra tida før vi fikk barn)
- vaskemaskin og oppvaskmaskin
- egen parkering
Og alt dette måtte være på et sted hvor vi faktisk kunne tenke oss å tilbringe noen høstuker. Vi innså kjapt at det hverken kunne bli en for stor by (parkeringsproblemer, kjipe uteplasser, nesten garantert en lang trilletur til sentrum) eller et for lite sted (dørgende kjedelig på dagene vi skulle holde oss i ro).
Den ansamlingen kriterier ga noen lange kvelder på Interhome*, Finn.no, Airbnb, Novasol, Homeaway, Posarelli Villas og… For alle husene vi fant, måtte igjen sjekkes mot Google Maps og både bildesøk og andre søk for å finne ut hvordan byen og området var.
Til slutt fant vi endelig leiligheten som tilfredsstilte alle kravene, i Bolsena omtrent midt mellom Firenze og Roma. Der var det både en koselig gamleby og en håndfull andre middelalderbyer i kort dagsturavstand.
Kjøre eller fly?
Med leiligheten booket (vi sendte eposten fra fødestua, mellom riene), kom vurderingene til valget av transport. Det kunne utsettes. Og utsettes. Men vi landet egentlig nokså raskt på at vi ville kjøre bil ned til Italia.
Vi måtte jo uansett ha bil i Bolsena, både til sightseeing og storhandlene som en nybakt småbarnsfamilie plutselig må lære seg. Og bilen måtte være stor, for å ha plass til barnevogn, barnestol, og alt pikkpakket vi ville trenge i løpet av pappapermen.
Slike leiebiler er dyre, i hvert fall når du ganger ukeleia med en lengre periode.
I tillegg ville en eventuell flytur stille oss overfor nok en utfordring: Alt pikkpakket som måtte med på flyet. For selv om flyselskapene innvilger barnefamilier litt ekstra, måtte vi pakke med oss klær og utstyr både for sommer og høst, sol og regnvær, i tillegg til leker, bøker, medisiner og gud vet hva man ikke må ha med.
Da attpåtil Johanne sluttet å protestere så snart hun ble satt i en bil (i sommer var det helt krise), tok vi det endelige valget. Det ble bil.
TIPS: Hvis du likevel vil fly og leie bil, bør du bruke en prissammenligningstjeneste som Auto Europe* når du bestiller leiebilen. Da finner du enkelt den aller beste prisen på bilen.
TIPS: Bruk en prissammenligningstjeneste som Auto Europe* når du bestiller leiebilen. Da finner du enkelt den aller beste prisen på bilen.
Les mer om å kjøre bil til Italia med en baby i baksetet her!
Og her kan du lese om vår første flytur med en baby!
En slags pakkeliste
Med en hel stasjonsvogn – og takboks – å pakke i, ble prioriteringene for hva vi skulle ha med oss, litt løsere. Det var likevel «våre» ting som forble ubrukt; så godt som alt av Johannes utstyr kom til nytte.
Dette er en slags pakkeliste for vår pappaperm i utlandet, med tingene du «må» ha med først:
- Barnevogn
- Barnestol (Vår leilighet hadde det ikke fra før, den hadde derimot reiseseng.)
- Barnegrøt (Fås ikke kjøpt i Italia, og det skulle vise seg å være dårlig utvalg i Tyskland.)
- Klær til det meste av værforhold
- En liten medisinveske
- Babycall
- Flasker, skjeer, smekker osv.
- Vannkoker til å varme flaskevann
- Bæreutstyr til sightseeing: Babybjørn, minimeis og manduka.
- Bleier (Norge har Europas billigste bleier.)
- Termos (Til å lage grøt underveis på bilturen ned og opp.)
- Middager på tube (Utrolig kjekt når hun skulle spise lunsj «borte». Og vi fant det hverken i tyske eller italienske butikker.)
- Leker
I tillegg hadde vi med flust av nyttige og mindre nyttige ting til Johanne. Men de mest unyttige tingene lå som allerede nevnt i våre egne bager, som treningstøy, romaner, TP og Yatzy.
Noen erfaringer
Alt i alt føler jeg at vi traff bra med det vi tenkte før turen. Men noe har vi lært, og noe har vi fått bekreftet. Her er noen av våre erfaringer.
- Timing er alt. Klimaet i Italia (og de fleste andre middelhavsland) egner seg for å reise med en baby fra slutten av september og ut oktober, og i april/mai. Skal du reise nærmere vinteren, må du minst tenke f.eks. Sicilia, Andalucia eller Kypros. Og nærmere sommeren bør du droppe Middelhavet helt, og heller velge land med noe kjøligere klima. Du ønsker tross alt litt sol og varme. Men kombinasjonen sterk hete og en baby er helt krise.
- Det går an å dra på sightseeing på dagtid. Pass bare på å ha med barnevogn (som babyen kan sove i) og en meis eller lignende (som hun/han kan se verden fra). Og selvfølgelig alt som potensielt kan bli nødvendig av mat, bleier, vann osv.
- Velg en romslig leilighet som faktisk er hyggelig. Dere kommer til å tilbringe en god del tid der, enten dere vil eller ikke.
- Utvalget av babymat er helt annerledes i utlandet enn her hjemme. I Italia var det for eksempel umulig å få tak i ordentlig fullkorngrøt. Babypasta, derimot, var det lett å skaffe. Morsmelkerstatning ble også kun solgt fra apotek, og måtte gjerne bestilles dagen i forveien.
- Alle restauranter og veikroer vi besøkte, hadde barnestoler.
Og kanskje viktigst av alt: Selv om en pappaperm i utlandet er noe foreldrene primært gjør for sin egen del, kan det også bli en flott tid for barnet. Jeg tror Johanne aldri har vært så blid i fire uker i strekk noen gang som på vårt italiaeventyr.
Lik Det vonde liv på Facebook!
