REISE TIL: SIBIU, ROMANIA

Sibiu har en stor fordel i forhold til Braşov: Den ligger mye lengre unna Transilvanias største turistmagnet, «Dracula-slottet» Bran slott.

I tillegg viste Sibiu seg raskt å være en enda vakrere by enn sin myldrende storebror i øst.

Sibiu – en introduksjon

Jeg entret Sibius gamleby gjennom den røde teglbymuren, med blikkenslagernes tårn Turnul Cositorarilor på venstre hånd.

Allerede bakgården der leiligheten* lå, ga en følelse av saksisk sus. Selve rommet føltes nesten dekadent: Sauna, massasjedusj og et portrett av den saksiske guvernørkjempen Samuel von Brukenthal på veggen.

^_* Lenken er en affiliate-lenke som gir meg en liten andel av et eventuelt salg, og støtter dermed driften av denne bloggen. Prisen du betaler blir ikke påvirket – og lenken er valgt fordi jeg faktisk mener at det er et godt tips.

Her hadde jeg ikke tid til å henge! Det største av Sibius tre torg, Piața Mare, lå jo én portal mot vest. Jeg bodde med andre ord midt i gamlebyen.

Det gamle korntorget var en perfekt introduksjon til det som en gang var hovedstaden i fyrstedømmet Transilvania.

Sibiu ble grunnlagt av sakserne en gang på 1100-tallet. Først het den Hermannsdorf før navnet rykket opp fra landsby til byen Hermannstadt i 1366. Snart ble det den viktigste av de sju byene i det tyskspråklige Siebenburgen – beskyttet av fire ringer av bymur og 53 tårn.

Den dag i dag omkranses gamlebyen av over 3,5 kilometer med bymur, mange steder fortsatt toppet med palisader, bastioner og tykkvokste tårn.

Etter hvert som jeg utforsket byen, ble det mer og mer underlig at Sibiu fortsatt bare er på kandidatlista til UNESCOs verdensarv.

Les mer om min rundreise i Romania!

Ting å se i Sibiu

Selv om Piața Mare kan skryte av både Brukenthal-palasset og den barokke katolske treenighetskirka, var «det store torget» bare en oppvarming til det som skulle følge. Via portalen under Turnul Sfatului kom jeg nemlig til Piața Mica – det lille torget.

Med bueform, markedsboder og kirketårn i begge retninger var den et syn for avguder. I tillegg hadde den et par byggverk som skilte seg ut blant geleddene av gamle fasader og øyebrynvinduer:

Det gule huset med tårnet var Sibius første rådhus. Det hvitkalkede Casa Artelor var enda eldre – i hvert fall bygd før år 1320. Og i enden av loggiaen under Artelor-huset lå smijernsbrua Podul Minciunilor.

Den tredje åpne plassen lå kun én husrekke bortenfor, Piața Albert Huet, også den et obligatorisk stopp. Her lå jo den storslagne gotiske evangeliske katedralen. Grev Draculas sønn lå gravlagt her, men i likhet med de fleste lutheranske kirker var det meste av staffasjen fjernet. Skriften alene, og alt det der.

Kirketårnet var likevel mer enn god nok grunn til at den hvitkalkede kirka er et must å se i Sibiu. 73 meter høyt ga det en helt fenomenal utsikt over byens røde teglsteinstak.

Byens aller fineste kirke lå likevel ikke ved noen av de tre torgene, men et geværskudd mot sørvest. Den ortodokse treenighetskatedralen er riktignok bare litt over hundre år, men veggmaleriene … Å, mann!

De tre kirkene ga samtidig et lite pust av Sibius historie. Selv om den protestantiske Maria-katedralen var størst, var den også den eneste som først og fremst virket som et museum.

Den var jo saksernes kirke. Og selv om sakserne var byens største folkegruppe helt til andre verdenskrig, teller den tyskspråklige minoriteten som en gang regjerte i byen, nå bare rett over tusen sjeler.

Dermed duftet den katolske og ortodokse kirka røkelse og tente stearinlys, mens den høyreiste middelalderkirka på Piața Albert Huet mest av alt lignet et prektig skall.

Les også om den utrolig flotte byen Sighișoara!

Bildeskjønne Sibiu

Da jeg hadde sett alle plassene og kirkene, var det tid for å bare nyte Sibiu. Da viste den gamle saksiske hovedstaden akkurat hvor sjarmerende en transilvansk by kan være.

Jeg gikk en seksjon av bymuren – forbi Turnul Dulgherilor (snekkerlaugets tårn), Turnul Olarilor (pottemakernes tårn) og Turnul Archebuzierilor (arkebusernes tårn). De så skamløst godt bevart ut. Bortsett fra de slentrende rumenerne og kafeene kunne jeg lett ha drømt meg bort til middelalderen.

Podul Minciunilor-brua var enda finere nå uten tidspress, og helt makeløs i skumringen når folk satt på uteserveringa ved nordre brohode.

Trappa Scările Șag ledet ned fra Turnul Scărilor (trappetårnet) i vestenden av Piața Albert Huet – en strålende omvei til nok et høydepunkt i Transilvania-byen. Jeg skulle jo spise middag på restauranten La Cuptor, hvor ribbekjøttet ble stekt i en vedfyrt steinovn. Nam!

Da jeg hadde spist, var blåtimen mirakuløst nok ennå ikke over. Jeg vaset målløst opp bakkene, og havnet rett inn i trappa Pasajul Piața Aurarilor. Om Scările Șag var vakker, tok denne kaka. Den smale og bratte snarveien mellom Piața Mica og Piața Aurarilor er et must.

Da mørket endelig falt over Piața Mare, var jeg nesten lettet. Det er grenser for hvor mange fine gater og kirker en stakkar kan se på en dag. Jeg smilte fortsatt da jeg endelig kubba.

Sibiu fikk bare én natt på min Romania-ferie, mens Braşov fikk to. Det var definitivt min feil og ikke den tidligere sakserhovedstadens.

Les mine reisetips i București!