REISE TIL: TIMANFAYA NASJONALPARK PÅ LANZAROTE, SPANIA
Litt etter klokka ni om kvelden 1. september 1730 oppdaget landsbypresten i Yaiza starten på det som skulle forandre hele det sørlige Lanzarote: «Bakken nær Timanfaya åpnet seg plutselig. Den første natta vokste et digert fjell opp av bakken, og fra toppen av det kunne man se enorme flammer som fortsatte å brenne i 19 dager,» skrev han.
Utbruddet Don Andrés Lorenzo Curbelo beskrev, som skulle vare i fem og et halvt år. Minst ni landsbyer og 420 boliger ble begravet under lava. 36 nye vulkaner ble skapt. Og et av øyas mest fruktbare landskap var forvandlet til det du kan se i dag: En mørk ørken av grus og størknet lava og vulkankratre.
Hvordan du kan se Timanfaya
Timanfaya er også Lanzarotes trolig største severdighet, et unikt landskap som gir kanariøya noe helt annet enn vanlige Syden-øyer.
Men før du setter kursen dit, er det én hemmelighet du bør vite om – som kan forvandle hele opplevelsen. Den aller beste måten å se Timanfaya på krever nemlig god planlegging. Til gjengjeld er den gratis.
Siden vulkanområdet er nasjonalpark er det nemlig alt annet enn rett fram å utforske det. Adgangen er strengt regulert. Å bare strene inn på måfå, er forbudt.
Den enkleste løsningen er å kjøre inn til besøkssenteret og bli med bussen på en rundtur derfra. Ellers kan du også bli med på kamelridning, som sikkert er en gøyal om enn en smått kitchy opplevelse.
Du kan også gå på egenhånd langs kysten, på den ni kilometer lange kystruta.
Men har ikke du også aller mest lyst til å se vulkanområdets indre skikkelig, i eget tempo og uten en bussrute som filter?
Da har du én mulighet: Seks dager i uka får maks 16 mennesker bli med på gratis guidet tur, midt i lavalandet, langs den såkalte Tremesana-ruta.
Turen kan med andre ord beskrives med et sitat fra min gamle favorittfilm «Whitnail and I»: «Free for those who can afford it, very expensive for those who can’t.»
PS! Les også om de spektakulære vingårdene i Lanzarotes lavalandskap!
Kunsten å få en gratis tur
En gratis tur i Lanzarotes største severdighet må trygt sies å være et knallbra reisetips. Haken er at et så eksklusivt tilbud på en så populær turistøy blir fylt opp på et blunk.
For å få plass er det derfor kun én ting som gjelder:
Du må bestille plass så snart bookingen åpner, det vil si om morgenen nøyaktig én måned før du tenker å gå. Husk også å velge riktig språk. Nasjonalparken krever at du forstår og kan kommunisere på språket guiden bruker, hvilket for de flestes del begrenser antallet tilgjengelige plasser til åtte. (Turene går på engelsk og spansk, bestillingslenken går til den engelske turkalenderen.)
På fottur i Timanfaya
Jeg satte kalendervarsel og gjorde unna turbestillingen før jobb. Belønningen var formidabel. Ikke bare fikk jeg passere skiltet «Parque Nacional no pasar» i god stim.
Guiden Rosa tok seg også god tid.
Hun forklarte de ulike lavatypene: Aa er den knudrete snublelavaen hvor du garantert vil si både «aa» og «au!» hvis du går i dårlige skog, mens pahoe-hoe er navnet på den glatte lavaoverflaten som bukter seg bortover landskapet.
Heldigvis var selve stia gjennom aa-feltene dekket av den tredje steintypen i området: lavaasken picón.
Etter noen hundre meter stanset Rosa over en glatt, lysegrått lavahelle. «Prøv å hoppe her!» formante hun. Bakken gynget tydelig under føttene.
– Det er fordi vi står rett over en lavatunnel, en pahoe-hoe, forklarte hun.
Enda noen meter opp i dalen fikk også gleden av å gå ned i, og gjennom, en annen pahoe-hoe før en annen lavatunnel lot oss få den underlige ære av å gå duknakket gjennom en slik tunnel – langs samme rute som glødende lava hadde tatt noen århundrer tidligere.
Mer å se: Les om César Manriques Lanzarote!
Timanfayas frukter
I enden av en sammenrast pahoe-hoe viste hun en annen fascinerende «severdighet»: En mur med en døråpning.
– Her bodde bonden under fikeninnhøstingen, sammen med kamelen han brukte til å frakte fruktene til Yaiza. Hulen var faktisk i bruk helt fram til 1960, og bonden overnattet her i to–tre måneder hvert år, fortalte hun.
Selv om Timanfayas status som fruktbart jordbruksland tok slutt under utbruddet i 1730–36, går det nemlig fortsatt an å dyrke noe der så sant plantene beskyttes av runde steinmurer: Fiken.
– Når vi sier at vi skal kjøpe frukt på Lanzarote, er det fiken vi skal ha. Eple er «eple», banan er «banan», men fiken kaller vi kun «frukt», forklarte Rosa.
Etter en tur oppom et såkalt fikentørkehus – ikke stort mer enn en forhøyning med steinmur rundt – begynte egentlig opplevelsene å gå på repeat. Landskapet var svart. De få buskene så ut som grønne tusjflekker. Fikentrærne var noen knudrete småtasser innenfor ringmurer.
Men så, like før vi passerte turens siste bakketopp, ga Rosa en svært velkommen bonus: Vi fikk gå ned i et ekte vulkankrater!
Så jeg noe røyk? Nei. Luktet det svovel? Nei. Men følte jeg at jeg fikk sett Timanfaya på en langt bedre måte enn gjennom bussruta fra besøkssenteret? Ja, definitivt.
Hvis du skal til Lanzarote og ønsker å oppleve så mye som mulig, er det med andre ord ett reisetips som virkelig gjelder: Sett kalendervarsel og bestill en Tremesana-tur en måned før ferien!
Topp 10 ting å se og gjøre på Lanzarote!
Praktisk info om Tremesana-turen
Nasjonalparken stiller strenge krav til deltakerne på turen. Det holder altså ikke å bestille den én måned i forvei.
Deltakerne må også:
- Forstå og snakke språket guiden skal bruke på turen.
- Være minst 16 år gamle.
- Møte opp på Plaza de los Remedios i Yaiza minst 15 minutter før turen starter.
- Ha med pass eller annen ID.
- Ha skikkelig fottøy. Sandaler eller andre åpne sko er ikke tillatt.
- Husk også å ta med drikke. Foturen er bare rundt tre kilometer og tar like mange timer, men litt mat kan også være godt å ha med.
Siden du neppe ønsker å bo i innlandsbyen Yaiza og turen starter klokka 09.30, er det også lurt å ha leiebil. Det er uansett et tips, siden Lanzarote har massevis å se.
TIPS: Bruk en prissammenligningstjeneste som Auto Europe* når du bestiller leiebilen. Da finner du enkelt den aller beste prisen på bilen.
God tur!