REISE TIL: CADIZ, SPANIA

I 2007 fant arkeologene rester av en mur sju meter under bakken i Cadiz’ gamleby. Rundt muren gravde de fram skår av krukker, boller og tallerkener. Selv om potteskår normalt kun får håret til å reise seg hos svært spesielt interesserte, var dette funnet annerledes. Det beviste nemlig, ifølge Independent, at Cadiz og ikke Athen (som Wikipedia hevder) er Europas aller eldste bebodde by.

Om den er eldst eller ikke, er mest av akademisk interesse. Sikkert er det i hvert fall at den andalusiske havnebyen er svært gammel. Og at både fønikere, kartagener, romere, gotere, romere, bysantinere, arabere og til slutt spanjoler har satt sine spor i skjellsteinen under gamlebyen.

Et glemt reisemål i Spania

Det gjør Cadiz helt sør i Spania til et fascinerende reisemål, som du attpåtil får dele med svært få andre feriereisende.

– Sevilla, Cordoba og Malaga er tre veldig berømte byer og ligger nærmest som en mur over oss. Så ingen vet om oss, og nesten ingen reiser hit. Selv om det har begynte å komme seg litt, sa guiden Jorge Lopez i Cadizfornia Tours.

På sin guidede byvandring rundt i gamlebyen hadde han to turister pluss vår lille familie på tre – og det til tross for at guidaturen er gratis (pluss tips – en betenkelig organisering men gull verdt når familiens sjef er tre måneder og kan bli akutt utålmodig). Også på selve turen var følelsen av å ha sneket ferien ut av turiststrømmen, behagelig.

• I Iglesia de Santa Cruz, den gamle katedralen, var vi alene.
• I museet tilknyttet det romerske teateret var vi alene.
• Foran fasaden til den nye katedralen var vi alene.
• På markedet var vi ikke alene. Men vi var de eneste som gikk dit for å se, ikke kjøpe fisk.

En rik historie

Å få hele byen for seg selv, er aldri feil. Spesielt ikke når byen er så spennende som Cadiz. Byen har riktignok ingen enkeltseverdigheter i den spanske elitedivisjonen. Men historie, det har den mengder av.

Aller sterkest er historien i El Popolo, bydelen mellom rådhuset Ayuntamiento, det romerske teateret og den nye katedralen.

– Fønikerne, romerne, vandalene, araberne. Alle slo seg ned her, sa Jorge, og forklarte hvordan historien fortsatt setter sitt preg på byen: Takhvelvingene i den gamle katedralen er i gotisk mudejar-stil. Brosteinen er ballaststein fra spanske gallioner. De 133 tårnene som rager over gamlebyens tak, ble bygd av handelsmenn for å ha kontroll over hvilke skip som kom til havn med hvilke varer.

Og på hushjørnene i gamlebyen – gatene er bevisst lagd trange for å beskytte mot vinden som «alltid» blåser her – finner du rundt 100 kanoner støpt inn i muren for å beskytte veggene mot slumsete vognkusker.

Hjørnebeskytterne er en arv etter Napoleon, som i to og et halvt år fra februar 1810 forsøkte å innta Cadiz uten lykkes. Da han endelig ga opp, hastet byens borgere ut og sikret seg kanonene som sto igjen.

En rik by

Det franske nederlaget står på en måte som selve høydepunktet i Cadiz’ historie: Det var den eneste byen i Spania som Napoleon ikke klarte å ta, og spanjolene benyttet årene til å skrive landets første liberale grunnlov, La Pepa, i byen. La Pepa garanterte både pressefrihet og universell stemmerett for menn.

Havnebyen ble raskt landets rikeste og mest kosmopolitiske by. Utkikkstårn ble bygd over hustakene, fjonge byhus i fire etasjer ble oppført – og ny-katedralen kunne endelig bli ferdigstilt.

– Hvis dere ser på fasaden til katedralen, er den nærmest delt på midten, med forskjellig farge og stil over og under. Det kommer av at byggingen hadde en pause på 160 år, sa Jorge, og forklarte:

– Den spanske inkvisisjonen jagde bort alle muslimene og jødene fra Andalucia. Muslimene var de som jobbet, og jødene var de som kunne handel og penger. Tilbake var katolikkene, og de tok seg stort sett ferie mellom hvert anløp fra Amerika. Cadiz hadde plutselig ikke penger til å bygge katedralen ferdig. Da gullalderen ga ny rikdom, hadde moten endret seg, fra barokk til neoklassisisme. I flere år dekket man til den nederste delen av katedralen, fordi man syntes den var så umoderne.

Cadiz’ tårn

Mens Tone tok seg av en utålmodig Johanne (Takk, Tone!), ledet guiden oss videre gjennom krinklene i Andalucias gater og historie. Han fortalte om storhetstidas byhus og byens tårn: Byhusene i fire etasjer; høye midtetasjer hvor huseierne bodde, og lave toppetasjer hvor tjenerne stuet seg sammen. Tårnene tilhørte fire typer:

• Terraza med en flat takterrasse og inngang fra en gulvluke.
• Sillón hvor terrassen har inngang fra siden.
• Garita med en kuppelformet utgang fra vindeltrappen.
• Mixta som kombinerer flere av formene.

– Og så har du en femte type: Torre Tavira, som var byens militære utkikkstårn, og i dag er det eneste dere kan gå opp i. Det er byens beste utsikt, la han til.

Les også om Fastlands-Europas sørligste by, Cadiz!

Bypatriotene

Da Jorge til slutt hadde ledet oss helt til pynten av halvøya hvor Cadiz ligger – omsluttet av hav på så godt som alle kanter – var det én ting som var mer tydelig enn noe annet:

Han var svært stolt over sin hjemby.

– Her er historien noe alle har hørt om, og som vi er kry av. Det er derfor jeg vil bo i Cadiz, selv om det ikke er lett. Arbeidsledigheten her er høyere enn noe annet sted i Spania, sa han. (Påstanden støttes av Financial Times og Europakommisjonen.)

Akkurat der vi sto nå, ved Caleta-stranda hvor Halle Berry kom opp i James Bond-filmen «Die Another Day», føltes det lett å forstå – arbeidsløshet eller ikke. I hvert fall for en nordmann på ferie i Spania. For hvem tenker vel på arbeid da?

Les også Jorges tips til restauranter og tapasbarer i Cadiz.

Les mer om vår reise langs Lyskysten i Sør-Spania her!

Og her kan du finne alle innlegg om reiser til Andalucia.

Flere bilder følger nedenfor kartet.