REISE TIL GRANADA, SPANIA

Hvis du bare skal se én severdighet i Spania, har du liksom bare reelle to valg: Barcelonas Sagrada Familia eller Alhambra i Granada. Mitt valg ville være den sistnevnte.

Ikke fordi den er eldre og ikke fordi den dekker et større område.

Men fordi den uendelige mengden detaljer gjør at du kan studere dette mauriske underverket og verdensarvstedet i Andalucia i timesvis, og om igjen og om igjen. Vakker er Alhambra også. Det er ingen tilfeldighet at guidene vil fortelle deg at elementer herfra inspirerte Taj Mahal, et annet arkitektonisk underverk med muslimsk opphav.

En kort historie om Alhambra

Muslimene – eller maurerne, som de gjerne kalles – regjerte i Spania fra 711 til 1492. Den siste byen som falt for gjenerobringen, reconquista, var nettopp Granada. Byen hadde da vært maurisk hovedstad siden 1238, to år etter at Cordoba falt.

Emiren Mohammad ben Al-Ahmar begynte straks å forsterke og utvide den beskjedne festningen som lå over byen. I 1333 omgjorde sultan Yusuf I Alhambra – navnet betyr trolig «den røde» – til sitt palass.

– De kristne kongene ønsket ikke å ødelegge Alhambra. Det var et symbol på makt, de ville at framtidige generasjoner skulle huske at de hadde gjenerobret det, fortalte Reyes Muñoz, min guide i Granada.

Hun la til at Spania for muslimene var inngangen til Paradis, fordi det var så grønt sammenlignet med Arabia og Nord-Afrika. Det kan forklare iveren og hastigheten de rykket fram med.

– Muslimene brukte åtte år på å erobre nesten hele Spania. De kristne trengte nesten 800 år (mer nøyaktig 770) på å gjenerobre det, sa hun.

Men uansett. I 1492, samme år som Columbus oppdaget Amerika, falt det siste sultanatet og den siste rest av Andalucia – Al-Andalus. Og Det katolske kongepar Ferdinand II og Isabella I bestemte seg altså for å bevare sultanens palass.

– Senere oppførte kong Karl V Palacio del Carlos Quinta innenfor borgmurene, som et symbol på kristenhetens makt. Men han hadde aldri penger til å bygge slottet ferdig. Dermed er det symbolet både på makt og på nedgangen til Spania, bemerket Reyes.

Det sier likevel mer om resten av Alhambra enn det kongelige palasset – selv om taket ifølge nettstedet Granadainfo ikke ble ferdig før i 1957.

– Selv om det altså var uferdig, sier de at det er det flotteste renessansepalasset utenfor Italia, sa guiden.

Å besøke Alhambra

Vårt besøk startet som de fleste turister gjør, med Puerta de la Justicia. Men vi beveget oss raskt til selve juvelen i Alhambra, Nasrid-palasset – eller rettere sagt palassene. Palasset er selve flaskehalsen i komplekset, og grunnen til at du må bestille billetter til Alhambra i god tid. Antallet besøkende er nemlig strengt begrenset. Hver halve time slipper 300 nye turister inn. På hver billett står det derfor, forutsatt at du har kjøpt billett også dit, et tidspunkt for når du får gå inn i Nasrid-palasset. Pass tida! Hvis du kommer for sent, mister du muligheten.

Du bør uansett være der i god tid. Alcazaba, som er den eldste delen av festningen og blant annet har vakttårnet fra silhuetten, ligger nemlig før Nasrid-palassene i den vanlige ruta gjennom området. Derfor er det mest naturlig å se dette området først.

Nasrid-palassene

Likevel kjentes hagene og festningsruinene utenfor bare som oppvarming da vi kom inn i Palacios Nazaries. Det var marmorgulv og tak av libanesisk sedertre pyntet med bladgull. Farget glass og vakre bueganger. Og overalt geometriske mønstre og arabisk kalligrafi.

– Avbildninger av mennesker var forbudt. Derfor ble det geometri. Den setter naturen i system. Og Alhambra er som en åpen bok, overalt er det setninger fra Koranen, forklarte Reyes et sted, og leste opp én: «Ingen seier uten Allah.»

I Tronsalen var det farget glass i alkovene. Det var her sultanen tok imot ambassadører. Han sørget for å få et psykisk overtak. Lyset ble nemlig konsentrert rundt sultanens trone, jamuga.

Myrtegården og det doble i islam

Det mest fotograferte stedet i Alhambra er likevel Myrtegården, Patio de los Arrayanes. Myrt er en type busk, men det er ikke buskene som gjør inntrykk. Det er det avlange bassenget, og bygningen som speiler seg i enden av det.

Akkurat den symbolikken, som du også finner i Taj Mahal, har ifølge Reyes Muños en viktig funksjon.

– Symbolikken er religiøs. Alt i verden er dobbelt, det er bare Allah som er unik, forklarte hun.

Det er heller ikke tilfeldig at det er vann og ikke et glasspeil som skaper fordoblingen. Eller at det er fontener og vann «overalt» i Granadas største severdighet.

– Hagene var de viktigste i muslimske hus. De kom jo fra ørkenen. Og det glemte de aldri. Derfor ser du vann overalt her, fortalte hun og fortsatte:

– Vannet virker kjølende. Om sommeren merker du faktisk at temperaturen her i Myrtegården er flere grader lavere enn i resten av Granada.

Løvefontenen og de tre religioner

Etter reconquista ble Spanias muslimer tvunget til å konvertere, og mange av dem søkte tilflukt i bortgjemte fjellbyer. Noe slikt krav stilte aldri de muslimske dynastiene da de hersket på Den iberiske halvøy.

I Løvegården forklarte Reyes hvordan Nasrid-sultanene også inkluderte andre religioner i sin utsmykning. Selve gårdsrommet kan minne om et benedikterkloster – altså kristendommen. I midten av gården står Løvefontenen med 12 løver, én for hver av de 12 stammene i Israel.

– Den islamske kulturen ser vi overalt. Søylene symboliserer palmer, det er fire elver. Hele gården er et symbol på Paradis, sa hun.

Mer paradis ble det der vi avsluttet vår guidede Alhambra-tur, i Jardines del Paraiso, Paradisets hager.

Og heldigvis. Derfra bar det videre til nye høydepunkter. Granada er en av Spanias – og Europas – mest fascinerende byer. Du finner mer info om byens andre attraksjoner her, mens denne sida har haugevis av info om hver enkelt del av Alhambra. Billettene kjøper du som tidligere nevnt her.

Finn flere reisetips i Andalucia her!

Booking.com