REISE TIL: BOLSENA, ITALIA
I Norge har vi Kiwi og Rema, Meny og Coop og knapt nok andre. I Italia er utvalget et helt annet. Det fikk vi nyte for fullt i de tre ukene vi bodde i Bolsena.
I byen med rundt 4000 innbyggere var det fire fiskebutikker og like mange rene grønnsakshandlere, to pølsemakere, to slaktere og til og med en egen spesialbutikk for fersk pasta.
Hjemme i Asker er tilsvarende antall henholdsvis én, tre, null, null og null. Og vi er nesten 60.000 askerbøringer. (Grønnsakshandlerne her er strengt tatt ikke rene frukt- og grøntbutikker, men jeg lar tvilen komme hjemkommunen til gode.)
Pølsemaker, pølsemaker
– Med globaliseringen blir det færre butikker som vår, konstaterte Mattia Morelli i Antica Norcineria Morelli.
Trengselen foran disken hvor han var fjerde generasjons pølsemaker – norcino – fortalte likevel at storkapitalens gravitasjonskrefter fortsatt viser mer nåde i Italias småbyer enn i Norge. Og at yrket han hadde lært av sin far og bestefar trolig vil brødfø ham i mange år ennå.
– Vi er to norcinerie i byen. I tillegg er det et par macellerie, opplyste Mattia, og lærte meg samtidig distinksjonen mellom de to italienske ordene: En norcineria selger kun pølser, skinker og annen mat av svin. (Navnet stammer fra byen Norcia i Umbria, som er berømt for sine slaktervarer.) En macelleria er en vanlig slakter.
Til tross for konkurransen gikk påleggsskjæreren for fullt hver gang jeg gikk forbi de burgunderrøde kurvmarkisene på hjørnet av Piazza San Rocco.
– Vi italienere vil ha kvalitet når vi spiser. Vi lever tross alt for det: Å spise, drikke, sove. Og damer, la Mattia til med et smil.
Tutti prodotti locali
Omtanke og kvalitet preget ikke bare Morelli-familiens skinker og salsicce. De lå også til grunn i butikken på hjørnet vis-a-vis, fiskehandleren La Perla, der Maurizia Ceccariglia alltid gikk gjennom nettene med vongole- eller blåskjell for å plukke vekk de som var knust eller åpne, og ikke bare renset men til og med skar calamarien i ringer før hun solgte den.
Og hos grønnsakshandlerne.
– Har du husket persille til porcino-soppen? spurte Marco Ranoccia da jeg handlet inn til risotto i familiebutikken et par skritt inn Corso della Repubblica fra Santa Cristina-kirka.
Også varene som spredde duft og farge til handlegata, ga matglede i seg selv.
– Alt sammen er lokalt. Bøndene kommer hit hver morgen. En av dem dyrker faktisk bare for vår butikk, sa han. Og hos konkurrentene andre steder i byen, var omkvedet det samme.
For en nordmann som er vant til lagermodnede grønnsaker fra Bama, var de intense smaksopplevelsene av solmodne auberginer, agurker, squash og salater noe av det mest minneverdige med hele Bolsena-turen.
Les også om den spektakulære nabobyen til Bolsena, Civita di Bagnoregio!
Så vakkert!
Men så klart. Enhver salat eller flyndre har to sider. For med én grønnsakshandler og én fiskehandler per 1000 innbyggere blir det ikke lett å holde tritt med Reitan-familiens privatfly.
Det ble tydelig da jeg fortalte pescivendolo Maurizia om Askers nokså enslige fiskehandler.
– Que bello, utbrøt hun.
– Fire fiskehandlere i en så liten by er veldig mange. For mange. Det er vanskelig, la hun til.
Men enn så lenge får de det til. Og hvis globaliseringen heller kan eksportere flere sånne butikker opp hit til Norge, skal jeg være svært takknemlig.
PS! Det er selvfølgelig supermarkeder også i Bolsena. Vi fant to. Begge hadde ferskvaredisk. Det ene av dem lagde til og med sine egne salamier, produzione propria.
Lik Det vonde liv på Facebook!
