REISE TIL: SARANDA, ALBANIA
Det er bare å innse det: Albanias ferieby nummer én, Saranda, er ikke et sted du drar på grunn av en pittoresk gamleby eller for å leve i sus og døs på bystranda. Til det har byen for få trekkplastre utover prisnivået og sitt kanskje aller fremste salgsargument: At Albania fortsatt er et nokså annerledes ferieland.
Her kan du lese mer om Saranda by.
Ved å ta dagsturer ut av byen kan du derimot få med deg noen av søndre Albanias beste reisemål – og et par som minner mer om turistfeller.
Etter to reiser til området – begge preget av min sedvanlige utålmodighet – er dette min liste over tips til hva du bør se i tillegg til Saranda, og hvilke steder du like gjerne kan droppe.
Beste reisemål: Butrint
Hvis du bare skal se én attraksjon utenfor Saranda, bør Butrint være det soleklare valget. Ruinbyen en halvtimes kjøring sør for byen er rett og slett en av Albanias største severdigheter: Et verdensarvsted med greske, romerske, middelalderske og venetianske ruiner i en salig blanding på og rundt en ås.
Ifølge legenden ble byen grunnlagt av Helenos av Troja. Mer sikkert er det at normannerfyrsten Bohemond brukte Butrint som base da han forsøkte å erobre Konstantinopel i 1081, og at Suleiman I gjorde det samme da han prøvde å innta Korfu rundt 600 år senere.
Da arkeologen Luigi Ugolini gjenoppdaget den historiske byen i 1928, var stedet imidlertid fraflyttet – halvøya mellom Butrintsjøen og Korfusundet hadde blitt til en myr. Men arkeologen gravde, og fant.
I dag kan du se både romerske bad, et teater, en villa, bymurer, forum, vakttårn og bysantiske kirker, i tillegg til den venetianske borgen som huser selve museet.
Når du først er der, bør du også speide over til borgen Ali Pasha bygde ved utløpet av Vivari-kanalen rett vest for Butrint.
Beste strender: Ksamil
Litt nord for Butrint, og altså fortsatt et stykke sør for Saranda, ligger områdets beste sandstrender i Ksamil. Naturen der er fin – strendene ligger side ved side rundt en odde. Og utenfor venter tre små øyer hvis du gidder å leie pedalbåt for å komme deg ut dit.
Det kan være vel verdt strevet.
– Ksamil er de beste strendene i hele Albania, fastslo Nertila Lame, som solgte juggel og badehåndklær fra en bod ovenfor stranda. Og det kan sikkert være sant. Da jeg besøkte strandstedet i første halvdel av juni, var strendene imidlertid rimelig fulle av solfaktorinnsmurt hud allerede. Så alene får du neppe ligge hvis du reiser dit i høysesongen. At Apollo har stedet som mål for hele to av sine utflukter, sier også en del om folkemylderet du må forvente.
Men siden Den albanske rivieraen stort sett byr på steinstrender, er Ksamil absolutt verdt en anbefaling.
Beste by: Gjirokastra
Mens Butrint er den beste severdigheten og Ksamil den beste stranda, er Gjirokastra kanskje det eneste reisemålet rundt Saranda som kan være verdt en overnatting i seg selv – selv om du skulle ha reist til Albania på pakketur og dermed egentlig har hotell for hele uka.
Unesco sier det egentlig fint på sin verdensarvoppføring: «(Berat og) Gjirokastra er sjeldne eksempler på arkitekturstilen som var typisk for den osmanske perioden. (…) (Byen) inneholder en rekke fremragende to-etasjes hus som ble bygd i det 17. århundre. Byen har også beholdt en basar, en 1700-talls moské og to kirker fra samme periode.»
At byen høyt over Drinos-dalen også var fødestedet til Albanias Stalin-forsvarende despot fra 1944 til 1985, Enver Hoxha, er mindre tydelig. Da jeg besøkte byen, sto bare fundamentet igjen av den enorme statuen av ham, som en gang var synlig fra hele byen.
Hotel Kalemi lå i ett av de gamle byhusene. Og i et skap gjemte eieren Dragua Kalemi portrettene av Marx, Engels, Lenin, Stalin og – selvfølgelig – Hoxha. (Ved å booke via lenker i kursiv, støtter du Det vonde liv med en ørliten prosent av salget.)
– De sover. Hvis de våkner opp vil de konfiskere hotellet, akkurat som de gjorde med min bestefar, sa han da jeg besøkte byen for VG.
Diktatorens fødehjem huser byens gørrkjedelige etnografiske museum. Derimot bør du sjekke ut Skenduli House, et typisk osmansk byhus med tre etasjer, 64 vinduer, 40 dører, ni piper og syv peiser. Antallet piper er høyere enn antallet peiser av en enkel grunn: Jo flere piper et hus hadde, jo høyere sosial prestisje fulgte med.
Du bør også se festningen, om ikke for å se utstillingen av tanks og våpen albanerne konfiskerte fra aksemaktene under andre verdenskrig, så for å se utsikten. Hustakene i Gjirokastra er nemlig et syn i seg selv.
Beste eventyr: Den albanske rivieraen
Hvis du vil oppleve den joniske kysten nærmest uten turister, bør du droppe Ksamil og heller kjøre nordover fra Saranda. Da følger du en bratt kyst, med svingete vei som uten forvarsel kan bytte asfalt mot grus. Og med ujevne mellomrom leder stikkveier ned til folketomme strender.
Jeg søkte tilflukt på Dhërmi, en steinstrand som er lang nok til at du kanskje kan ha litt norsk komfortsone selv om sommeren. Og lenger vekk fra bebyggelsen venter enda flere strender, deriblant Drymades mot nord, Gjipe et stykke sørover mot Himara (beskrevet slik av Travelling Claus), og Borsh (ifølge Wikipedia den lengste stranda langs Det joniske hav), Krorez og Kakome. Et stykke nord for Dhërmi venter også nasjonalparken Llogara med fotturmuligheter.
Beste utsikt over Saranda: Lekuresi
Det er ikke så mye å si om selve Lekuresi-festningen, bygd av den osmanske sultanen Suleiman den store i 1537. I dag er den i praksis bare en ruin – og en restaurant bygd av samme type stein. Men beliggenheten ytterst på fjellet over Sarandas sentrum, gir den litt av en utsikt – og ditto solnedganger. I tillegg er det en kort tur, til og med overkommelig til fots. Fra byen må du regne en drøy time på fotturen.
Største gjesp: Det blå øyet
Jeg vet at Apollos utflukter til Gjirokastra også stopper ved kilden Syri i Kaltër – Det blå øyet. Men jeg antar at det først og fremst skyldes beliggenheten. Naturfenomenet ligger tross alt på veien mellom Saranda og verdensarvbyen.
Når det går utflukter hit, er det fordi det strømmer glassklart vann opp fra bakken fra et (ifølge Wikipedia) 50 meter dypt hull som minner om et øye både i form og farge. Naturen rundt er fin, og stedet er fredelig. Rent bortsett fra at du kommer dit med en turistbuss, så klart. At det er flere restauranter langs og over elva som renner ned mot øyet, forteller også sitt om hvor fredelig stedet trolig vil være når du kommer.
Jeg ville ha droppet det. Du skal tross alt ha tid til å slappe av litt på ferien også.
For mer praktiske reisetips som flyreiser, leiebiler og hoteller, se her!
Lik Det vonde liv på Facebook!