REISE TIL: PALERMO, SICILIA, ITALIA
Noahs ark har form som et vikinglangskip. Men ellers er det ikke akkurat Nord-Europa du vil tenke på når du stiger inn i Capella Palatina, slottskapellet i Palermos Palazzo dei Normanni.
Det er i stedet en salig – i ordets rette forstand – miks av bysantinsk, arabisk og normannisk prakt, så praktfull og unik at det virker utrolig at kapellet først kom på Unescos verdensarvliste i 2015.
Sammen med resten av det gamle slottet er det byens i særklasse viktigste severdighet – og blant de flotteste kirkerom du kan se i hele Italia.
Skal du reise til Palermo? Les mer om mine opplevelser i byen her.
Kapellet der øst møter vest
Og sjelden passer noe bedre til beskrivelsen «underverk». Allerede sarasenerne bygde et slott på den lave høyden vest for sentrum. Men da normannerne overtok makta i 1072, nøyde de seg ikke med overta. Så snart Kong Roger II hadde konsolidert makta og slått både den tysk-romerske keiseren og paven, bygde de ut. Og de bygde raskt. Fra 1140 til en gang på 1170-tallet dekorerte de hele Capella Palatina med mosaikker.
Og da snakker vi hele. Bortsett fra de ti antikke marmorsøylene, de nederste par meterne av veggene, og det malte taket i libanesisk sedertre, er alt dekket av mosaikk. Alt. Hver bue, hver vegg, hver drager. Alt er dekorert. Og alle vinduene er forskjellige.
Det er det nye og gamle testamentet. Adam og Eva. Kain som dreper Abel. Ødeleggelsen av Sodoma. Paulus som blir firt ned bymuren i en kurv. Og selvfølgelig Noahs ark, hvor vi kanskje får se et utslag av normannernes nordeuropeiske aner.
Sikkert er det i hvert fall at Kong Roger II noen år tidligere hadde hatt besøk nordfra, av vår egen Sigurd Jorsalfare, da han var på vei til Jerusalem på korstog.
Den senere kong Harald Hardråde var også på Sicilia (Sikiløy), da han som del av bysantinernes Væringgarden var med og erobre fire sicilianske byer fra sarasenerne.
I selve apsen troner Jesus selv, med et bilde som gjentas i kuppelen ovenfor. Det er så selv en hedning som meg kjenner seg grepet.
Ut på arkitektur
Arkitektonisk er kongskapellet en sammensatt affære. Buene er arabiske, dørene normanniske, kuppelen bysantinsk, og taket såkalt muqarnas – stalaktitt-ornamentering.
Sammensmeltningen passer godt til Kong Roger IIs prosjekt. Hans Sicilia bar nemlig preg av noe ganske annet enn øyas senere trangboddhet. I hoffet samlet han både arabiske og greske vitenskapsmenn, noe som gjorde Palermo til et kulturelt sentrum i Middelhavet.
Den dag i dag aner du arven fra islam i Palermo – selv altså på knallkatolske Sicilia. Ikke bare føles selve byen smått arabisk med sine gatemarkeder og kommers. Men se på kirken San Giovanni degli Eremiti rett sør for Palazzo dei Normanni. De røde kuplene forteller historien tydelig: Kirken ble bygd som moské. Eller se på Chiesa di San Cataldo tvers overfor Martorana lenger vest: De tre kuplene er i samme islamske stil, selv om kirken ble bygd av normannerne og sto ferdig i 1154.
Begge disse kirkene, samt Martorana, står på samme oppføring i verdensarven.
Det normanniske palasset – og parlamentet
Men tilbake til Palazzo dei Normanni. Det har mer enn «bare» det palatinske kapell. Helt mot nord – eller til høyre hvis du står i parken og ser den lange, staselige fasaden, ligger det normanniske tårnet Torre Pisana, som i dag huser et museum.
Men høydepunktet i palasset (bortsett fra kapellet) er visstnok kong Rogers rom Sala di Re Ruggero, med enda flere flotte mosaikker (verdslige denne gang).
Jeg sier visstnok. For Palazzo dei Normanni, eller Palazzo Reale som det også kalles, er ikke noe museum. Siden 1947 har det huset Sicilias regionale parlament. Det betyr at selve slottet er stengt for allmenheten tirsdag, onsdag og torsdag. Kapellet er derimot åpent. Det er vel verdt turen i seg selv. Men hvis du kan velge, bør du altså besøke det en av de andre dagene. (Det er åpent syv dager i uka.)
Og her kan du lese flere innlegg om kunst – deriblant de fantastiske mosaikkene i Ravenna, 600 år eldre enn kunsten i det palatinske kapell.
Én kommentar Legg til din