REISE TIL: JØLSTER, NORGE

For noen år siden stoppet jeg nokså tilfeldig på Astruptunet i Jølster. Jeg fant det i NAF-boka da jeg skulle kjøre E39 gjennom området, og museumstunet lå som en fristende stopp rett på den motsatte sida av Jølstravatnet.

Det var et lykketreff. Husene på tunet lå tett som rognebær, med brune tømmervegger og frodig gress på takene. Og rundt omkring var den rene kjøkkenhagen.

Nikolai Astrup som hobbybotaniker

Mannen som har gitt Astruptunet sitt navn – selv brukte han det opprinnelige navnet Sanddalstrand – maleren Nikolai Astrup, var kjent for sine planter. Dekorative planter og nytteplanter, tromsøpalme, hvitpestrot, rogn og rabarbra; Astrup dyrket og eksperimenterte, og spesielt rabarbravinen hans ble etterspurt i distriktet, ifølge Norsk biografisk leksikon. I tekstene som ledsager utstillingen «Norske landskap» på Henie Onstad Kunstsenter, står det at han dyrket hele 10 slag rabarbra, både spiselige og giftige.

Også bygningene på tunet var nært forbundet med maleren. Fra han flyttet hit i 1914 til han døde i 1928, strevde han med å gjøre disse husene beboelige. Det lyktes sånn delvis. «Han hadde nesten fått levelige forhold, da han døde 1928,» står det på nettsida nikolai-astrup.no, og på Henie Onstad lærer de besøkende at han først i 1920, etter seks år, begynte å nære varme følelser for stedet.

Trange kår var vanlig i Norge tidlig på 1900-tallet, og Astrup var vokst opp med det. Det var i hvert fall bedre enn presteboligen han vokste opp i, «dårlig helse i bygningsform», ifølge direktøren for Dulwich Picture Gallery, Ian Dejardin i en reportasje i The Guardian.

Sammenlignet med Munch

Nettopp Dulwich sørget i vinter for ny oppmerksomhet rundt vestlandsmaleren. 5. februar åpnet London-galleriet den første store Astrup-utstillingen utenfor Norge noensinne. Og det mangler ikke på lovord om landskapsmaleren: «Han burde vært like berømt som Edvard Munch,» skriver The Guardians kunstkritiker Jonathan Jones. Han mener at bildene av dansende folk rundt sankthansbålet minner om Munchs livsfrisen, bare lysere.

Det er bratt på Astruptunet. Her er det sett nedenfra.

Nikolai Astrup kjøpte Astruptunet i 1912 og brukte flere år på å bygge og restaurere bygningene.

Men, skriver Jones, Astrups virkelige appell er at han «captures the drama, both sublime and pastoral» til det norske landskapet.

Og landskapet i maleriene er stort sett her, i Jølster. Både ved Astruptunet og ellers i dalen. Astrup dro på stipendreiser til Paris, Berlin og Tunis, men motivene hans forble så hjemmekjære at Norsk biografisk leksikon mener han til dels kan kalles en hjemstavnskunstner.

Mer vestlandsnatur: Les om Trollstigen!

Kunsten i Jølster

At en hjemstavnskunstner kan regnes i samme klasse som Munch, sier en del om Nikolai Astrups kvaliteter. Og om Jølster-naturen.

Norge er mye mer enn fjell og fjord. Som for eksempel stolt kultur og stor kunst. I Jølster får du begge fasetter. For hovedpersonen i maleriene hans fins her fortsatt. Like trolsk og utemmelig som den gang. Like opphøyd og landlig som på bildene. (Selv om fjellet Isdronningen nok ikke er like erotisk, eller trærne like trolske som Astrup malte dem.)

Har du iPhone, kan du til og med laste ned en app som viser beliggenheten til de ulike motivene, og slik gjøre kunst og natur til ett. Og Astruptunet? Det er museum.

Utstillingen på Høvik er åpen til 11. september. Du burde se den. Og jeg tør nesten garantere at du etterpå får enda mer lyst til å besøke Jølster.