Løkken verk: Gruvene som startet Orkla

, , ,

REISE TIL: LØKKEN VERK, NORGE

Det er Røros og Kongsberg som er de mest kjente gruvebyene i Norge. Men hadde Jens P. Heyerdahl vært litt bedre i historie, ville det ha vært Løkken Verk i Trøndelag som hadde den lengste historien.

Det fortalte turistvert John Arnt Holmen meg, da han viste meg rundt i Orkla Industrimuseum i Løkken Verk.

Industrimuseet – og hele det lille tettstedet – var et naturlig stoppested på min ferd gjennom Trøndelag. Tross alt ga bergene rundt Løkken Verk arbeid, og malm, til Norge i hele 333 år. Og på det meste jobbet rundt 1500 mennesker på verket, i det som før gruvedriften må ha vært et inkjevetta, to mil opp en dal to mil fra Orkanger og Trondheimsfjorden.

Løkken Verks 333 år

Det hele startet som de fleste gruver: Med et sagn. I 1652 gikk den omreisende skredderen Lars Olufsen gjennom dalen, og fikk se det glimre i dalsida. Det var kobberrik malm. To år senere startet gruvedrifta. Den skulle holde det gående helt til 1987 – altså i 333 år.

Jeg har vært i en aktiv gruve i Potosi i Bolivia, og vet at gruvedrift er et slit. Det ser ikke ut til at det var bedre i gamle Orkla Gruber i gamle dager. Jeg foretrekker å gå inn i fjellet som turist. Foto: L. Marienborg/NTNU UB

333 år er akkurat like lenge som gruvedriften holdt på i Røros og Kongsberg. Jens P. Heyerdahl, som styrte Orkla (og dermed gruvene da), sa at hvis han hadde vært klar over det, skulle han ha holdt det gående ett år til, fortalte John Arnt med et smil.

Orklas aksjeeiere var sikkert glade for historieløsheten. Oljeeventyret i Nordsjøen hadde tross alt presset svovelprisen i kjelleren. Og midt på 1800-tallet gikk gruvene i Løkken Verk over fra å produsere kobber til å produsere svovelkis. Dessverre for meldalingene var svovel også et biprodukt i Nordsjøen.

Mer gamledager. Gruvene ble i sin tid kalt «Arbeidets og Slitets Katedral». Når fotografen kom, kunne de i det minste ta en liten pustepause. Foto: L. Marienborg/NTNU UB

Orklas fødested

Selv om gruvene nå er nedlagt – og kan besøkes på guidede turer – har Løkken Verk likevel satt dypere spor etter seg enn de langt større turiststedene Røros og Kongsberg.

Du kan bare gå i matbutikken.

Da Christian Thams tok opp igjen gruvedrifta i 1904, etter noen trange år, gjorde han det nemlig gjennom sitt nystiftede selskap Orkla Grube-Aktiebolag. Det er et selskap du skal være svært bestemt for å unngå på handleturen.

Thams gjorde Løkken Verk rikt. Stedet fikk underjordisk kraftverk og gatelys. Og i 1908 åpnet verdens første jernbane med vekselstrøm (og den første elektriske i Norge), Thamshavnsbanen.

Hvor stor Christian Thams var i området, beskrives godt av bildeteksten i Søndre Trondhjems Amtstidende (i dag Avisa Sør-Trøndelag) etter åpningen: «Mannen til venstre for consul Thams, er H.M. Kongen.»

Thamshavnsbanen lokker i dag turister med jernbaneturer i 1908-vognene i sommersesongen.

Selv kjørte jeg ikke toget. Men John Arnt viste meg «kongevogna», som ikke tilhørte Kongen men Chr. Thams. Den liknet chesterfieldsalong på skinner, med bøffelskinn og mørk eik med treskjæring.

Kongevogna på Thamshavnsbanen
Kongevogna på Thamshavnsbanen: Mannen som grunnla Orkla kunne da ikke kjøre dårlig!

– Thams var småkonge i Orkdal. Så vogna kunne ikke ha fått et likar navn, mente John Arnt.

Mer Trøndelag: Les om Den gyldne omvei!

Inn i Orkla Grube

Da jeg hadde sett meg ferdig i kongevogna, var det på tide å gå inn i gruva. De er Norges mest fargerike, fikk jeg høre, med masse mineralutfellinger og god tilgjengelighet. Alt ligger på ett plan.

Fagerlistollen der vi gikk inn, ble påbegynt rundt 1670. Etter hundre meter hadde vi spasert gjennom cirka ett hundre års bergdrift.

Fagerlisalen i Orkla Gruve i Løkken Verk
Fagerlisalen har grunnflate på 1.300 kvadratmeter og en takhøyde på 15 meter.

– Én bålsetting førte dem kanskje to fingerbredder lenger inn. På slutten, med moderne drift, kom de mange meter på én sprengladning, forklarte John Arnt.

Han kunne samtidig berette at den gammeldagse gruvedrifta, med bål, satte spor etter seg også utover de rent økonomiske. De endret rett og slett utseendet til halve Sør-Trøndelag:

– De hadde et belte fra Snillfjord til svenskegrensa, som ble snauhogd, fortalte museumsverten.

Den gang må det ha vært betydelig varmere for gruvearbeiderne enn dagens 14 grader, konstant hele året.

Industribyen Løkken Verk

Orkla Gruver på Løkken Verk
Oppredningsverket på Løkken Verk, slik det så ut en gang. Foto: L. Marienborg/NTNU UB

Ute var det litt varmere, selv om den norske sensommeren slett ikke bar bud om noen husmannssommer.

Fint var det også. Så sent som på 1800-tallet var Løkken Verk fortsatt mest preget av gårdsdrift. Da Christian Thams tok over, ble stedet raskt snudd på hodet. Plutselig bodde det 4000 mennesker her! I 1915 ble byggingen av 140 nye boliger startet. Den vakre Bjørnli Haveby ble en realitet.

Stedet fikk også ny kirke, i det som opprinnelig var huset til skytterlaget. Den eies fortsatt av Orkla, visstnok som én av tre privateide kirker i hele Norge.

Løkken kirke
Løkken kirke ble reist som skytterhus, men omgjort til kirke da den gamle ble for liten.

Det er noe å tenke på, neste gang du kjøper en Toro-pose, Zalo-flaske eller en Idun ketsjup. For det startet altså her, på Løkken Verk.

PS! Jeg reiste til Løkken Verk som del av min langferd fra Nordkapp til Oslo for VG. Besøket er tidligere beskrevet her. Jeg har likevel tatt stedet opp igjen her på bloggen, fordi jeg ønsker å tipse om flere reisemål i Norge. Og de fleste bildene jeg tok? De har jeg mistet sammen med en bærbar harddisk. Derfor ble det litt hjelp fra Wikipedia…

Les også mine tips langs bilferien i Nord-Norge!

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.