REISE TIL: RIBE, DANMARK
At Ribe er Danmarks og Nordens eldste by, har vært kjent lenge. Bindingsverksbyen en times kjøring sørvest for Billund feiret tross alt 1300-årsjubileum i 2010. Tønsberg feiret til sammenligning «kun» 1000 år i 1871, og i Sverige regner de 980 som året da deres første by, Sigtuna, ble etablert.
I Tønsberg har attpåtil historikerne senere sådd tvil om hvorvidt byen i det hele tatt eksisterte før år 1000.
Mens i Ribe? Der gjør arkeologene stadig funn som styrker tidfestingen. I 2018 gravde de fram 1300 år gamle beviser for at førvikingene på stedet drev med kultur og musikk: En del av en lyre og et verktøy til å stemme den.
Ja, dateringen til rundt år 720 tilsier at gjenstandene ble lagd 70 år før vikingtidas begynnelse.
– Ribe forbløffer, uttalte den britiske arkeologen Richard Hodges til Guardian, og forklarte hvordan støvete rester dypt nedi jorda kan berette om fortida:
Funnene viser at førvikingene drev masseproduksjon med stor grad av spesialisering og arbeidsdeling – alt sammen klassiske kjennetegn ved urbane samfunn.
Dagens gamle Ribe
Ribe er så vakker og koselig at jeg har besøkt den flere ganger, både på reportasjetur og senest på danmarksferie med Tone og Johanne.
Da er det ikke vikinghistorien som har slått meg. Det er bindingsverkshusene.
Sammen med de fantastiske, smale gatene får de meg til å tenke på middelalderen når jeg går i den lille byen på Sør-Jylland.
Så gamle er bygningene likevel ikke.
Ribe domkirke ble riktignok bygd på 1100-tallet og rådhuset er fra 1496. Men ellers ble de aller fleste husene satt opp etter bybrannen i 1580, ifølge Slots- og Kulturstyrelsen.
Like fullt fastslår samme kilde at Ribe huser fragmenter av Danmarks eldste bindingsverkshus. Og at en av de viktigste egenskapene å ta vare på når man restaurerer slike bygninger, er deres evne til å «sætte sig».
Jeg hadde ikke gått mange meterne inn i bindingsverkssentrumet før jeg så et godt eksempel på det siste. Krofasaden til Weis Stue fra 1600 bølget som en ukonsentrert frihåndstegning like ved Torvet og domkirkeplassen.
Ellers er byen en nytelse i dekorerte treknekter og rosetter i bindingsverket, roser og stokkroser – og helt fantastiske kafeer.
Les også om vakre Ebeltoft på Mols!
Kafeenes by
Nettopp kafeene ble som et lite prosjekt for vår lille familie. Så utrolig koselig Quedens Gård Café og Krambod i begynnelsen av hovedgata Overdammen var! Og så utrolig full ved hvert eneste bord i det staselige bygget fra 1582.
Skuffelsen over å ikke få plass ga seg heldigvis snart.
For var ikke bakgården til den snaue 90 år yngre Postgaarden minst like koselig? Og var ikke hagen til Terpager & Co, innenfor et enda eldre hus, det aller dejligste sted på hele den flate, danske jord?
Jo, min santen var den det. Lunsjen bestilte vi gjennom et smårutete vindu på husets skeiveste vegg. Sola hadde begynt å skinne.
Og da vi var ferdige med maten, spant møllehjulet i Ydermøllen rundt og rundt som et hamsterhjul. Butikkene solgte bare morsomt krimskrams. Galleri Bo Bendixen hadde bare kule t-skjorter. Smugene som løp parallelt med Overdammen var eventyrlig smale og vakre. Og innsida av Ribe Domkirke og Danmarks eldste rådhus kunne vi sikkert se en annen gang.
Ribe var rett og slett en nydelig småby å rusle rundt i. Et perfekt stopp på veien eller koselig base for noen late dager.
På badeferie bør du likevel velge et annet sted. Havet utenfor, Vadehavet, er så langgrunt at du kan kjøre traktorbuss over det til øya Mandø. Noen bading har du neppe lyst til før du har krysset over til Rømø eller Fanø lenger nord.
Mitt tips hvis du ikke vil bo i byen, er faktisk å bo på bondegård.
Les om bondegårdsferie utenfor Ribe her!
Vekterens historier
Ribe-historiens fulle poesi fikk jeg likevel ikke tak på før om kvelden på mitt første besøk, da jeg ble med på byens gratis vekterrunde for Magasinet Reiselyst. Ordningen med at vektere går ordensvakt i Ribe skriver seg fra 1300-tallet, med kun et 33 år langt opphold før tradisjonen ble gjenopptatt i 1935.
«Min» vekter het Trygve Marthinsen og var pensjonert sivilingeniør.
Vekterstaven hans hadde en fryktinngytende jernkule på enden, men ellers var det ikke mye skummelt med ham.
Byens historie har derimot kapitler som knapt egner seg for voksne. Som Riber Ræt, lovsamlingen Erik 5. Kipping utstedte i 1269.
Den var kjent som de strengeste lovene i hele Danmark, og åpner blant annet for dødsstraff for tyveri av «en halv marks pengeverdi». Så beinhard var justisen at den inspirerte en egen, dansk talemåte: «Tak du din Gud, min søn, sagde kællingen, at du ikke kom for Riber Ret – hun så sin søn hænge i Varde galge ved Tinghøj.»
Ellers handlet vekterens fortellinger om alt og noen ting: Om heksebrenninger og pest, om hvorfor Ribe en stund hadde kanoner på toppen av kirketårnet, og hvordan middelalderbyen til slutt fikk én snorrett gate.
En stork til Ribe
Når han ikke guidet turister, hadde Trygve for øvrig engasjert seg i bevaringen av en annen gammel bytradisjon: Han var leder av byens storkelag, som siden 1996 har jobbet for at Ribe igjen skal fortjene tilnavnet Storkenes by.
– Vi bygger reir på taket av gamlebyens høyeste hus. Håpet er at en stork vil slå seg til der, forklarte han.
Den kampen virker langt vanskeligere enn å bevare bindingsverksbyen. Og kanskje er byens engasjement litt for stort for langnebbede trekkfugler. Da en stork slo seg til i et av redene i 2018, dekket byens lokalavis i hvert fall hendelsen som om det var selveste Mannen som nesten hadde leet på seg. Her er et utdrag:
«Den fine fugl kom nemlig til reden på Det gamle rådhus i løbet av onsdagen. Her sov den natten til torsdag, og torsdag morgen var storken kun kortvarig væk for at finde føde, hvorefter den tidlig formiddag igjen har lagt sig til ro i halmen. Yderligere har den brugt tid på rengøre sig selv og tilpasse reden en smule.»
I fjor ble det sak på TV Syd da et storkepar landet på bondelandet et par kilometer sør for byen.
Men så klart: I en by hvor de allerede før vikingtida hadde spesialister i lyremusikk, bør det ikke overraske at de i dag livedekker en potensiell fuglefamilie.
Se mitt kart over Ribe nedenfor bildene.
Lik Det vonde liv på Facebook!
