REISE TIL: WESTPORT, IRLAND
Den omfavnet meg med en gang jeg åpnet døra: den hjertelige lufta av Guinness-øl, dampende mennesker og oppglødde samtaler på bred connaught-irsk.
Det var torsdag kveld i Westport. Overalt ellers virket det som at den lille kystbyen slumret, med en like døsig utenfor sesong-følelse som resten av byene jeg besøkte på den irske vestkysten. På The Porter House var det stille. På The Jester, Cosy Joe’s og JJ O’Malley’s likeså.
Men i puben Matt Molloy’s var det altså tjukt av mennesker.
Beste pub i Irland?
Eieren av puben, Matt Molloy selv, spiller fløyte i The Chieftains, folkemusikkbandet som har blitt en slags nasjonal institusjon i Irland. Og stedet hans har på mange måter samme status i Westport. Mandag eller torsdag, helg eller hverdag; på Matt Molloy’s er det stinn brakke.
Før det ble pub var den gamle bygården kolonialhandel, og fortsatt sto noen av butikkhyllene etter gamle David McGing igjen, fulle av støvete matvarer med nostalgisk emballasje.
Lettere synlig var likevel skattekammeret fra sjefens karriere. En ekte Grammy-statuett i baren. Og irsk musikkhistorie på veggene uansett hvor jeg banet meg vei over gulvet.
Ellers var det ingenting. Ingen TV-er, ingen flipperspill, ingen biljardbord.
– Jeg vil ikke ha noe av det. Dette skal være et sosialt sted, et sted der folk prater med andre mennesker, sa Matt Molloy.
På bildet der han hilset på Bill Clinton, var han kliss lik Sean Connery. Nå hadde skjegget hans hvitnet for mye, og hårrøttene på issen hadde gitt opp kampen. Men han holdt koken. Og hva er da mer naturlig enn å være stamgjest i sin egen pub? Det er jo den beste puben i Westport, og – med levende musikk hver eneste kveld – kanskje beste pub i hele Irland.
En gang i uka spilte han der selv også.
– Men jeg sier aldri når jeg skal gjøre det, smilte han.
«Sessions» med irsk folkemusikk
På Matt Molloy’s er det livemusikk hver kveld. I det innerste rommet, bak lysreklamen som sier «The Chieftains greatest hit Guinness», er det sessions med irske folkemusikere – hver dag, hele året. De fleste av dem kommer fra nærområdet.
I musikerkroken spilte Des Cafferkey. Like høy og tynn som fløyta han spiller. Første gang han satte seg ned på en session, var han 12.
– Jeg var nervøs. For den gang var jeg for ung til å drikke, sa han helt uten ironi.
Nå hadde han fløyta gjemt unna på «et sikkert sted» og slurket på en svart pint mens han ventet på inspirasjon – og litt penger – for å bli med på musikerlaget.
På dagtid jobbet han som musikklærer for å få penger til brød og øl. Men ambisjonene var det ingenting i veien med.
– Jeg vil bli den mest suksessfulle musikeren i verden. Jeg skal bli det, fastslo Des.
Og hvem vet? Kanskje en dag. Matt Molloy har jo spilt med alt fra The Irish Chamber Orchestra til Van Morrison og Roger Daltrey fra The Who.
Grunnen til å reise til Westport
Turistattraksjonene ligger ikke tett i Westport, og det er egentlig ikke mange grunner til å reise akkurat hit. Irlands hellige fjell Crough Patrick er riktignok ikke langt unna (Gå opp på det hvis du er på disse trakter!). Og The Irish Famine Museum ligger noen mil mot sørvest. Enda noen mil langs kystriksveien ligger slottet Ballynahinch Castle, et yndet fotomotiv og så absolutt verdt en stopp. Men da er du nærmere Connemara.
Les mer om stoppesteder på en bilferie vest i Irland her.
Likevel. Irland er Irland. De færreste byer her har store attraksjoner. Og egentlig har Westport kanskje den aller beste.
Matt Molloy’s.
Les også om min jakt på våren i Spiddal, landsbyen kjent fra Waterboys-sangen.
