REISE TIL: MACHU PICCHU, PERU
Dampen sto opp fra ryggen til folkene som gikk opp stia sammen med meg. Klokka var like over 05.30, og vi hadde gått sikksakk opp stia fra Aguas Calientes. Vi hadde gått i en snau time, og ennå var det ikke soloppgang.
Men nå var rivstarten på dagen glemt. Vi sto ved inngangen til Machu Picchu. Klokka 06.00 kunne vi gå inn.
Fra og med i fjor må du ha guide for å se Machu Picchu, i år blir regelen også effektivt håndhevet. Vi hadde guide. Nicolas hadde også billettene våre.
Og så var vi inne.
Fjelltoppen Huayna Picchu gled inn bak morgendisen. Et grått teppe smøg seg sakte inn over selve ruinbyen. Elva og jernbanen lå 400 høydemetre lenger nede, selve skråningen var usynlig; den var for bratt. Og nå dekket tåka dalen også. Morgenlufta var skarp som en stanleykniv. Jeg trakk fleecejakka helt opp i halsen.
Så begynte Nicolas sin omvisning.
Inkaene og Machu Picchu
– Vi vet ikke hvorfor inkaene valgte Machu Picchu (navnet betyr «det gamle fjellet»). Det fins jo andre steder. Men historikerne har teorier, begynte han, og ramset dem opp:
- Fjelltoppen var lett å forsvare. Fra Huayna Picchu hadde inkaene full oversikt over dalen og fjellskråningene opp og ned til Machu Picchu.
- Machu Picchu bød på vakker soloppgang på de religiøst viktige dagene sommer- og vintersolverv.
- De kunne føre rikelige mengder vann via steinkanaler fra den andre sida av fjellet.
- Stedet hadde god tilgang på stein.
– Da de bygde Sacsayhuaman over Cuzco, måtte inkaene frakte stein opptil 20–30 kilometer. Her fant de den på stedet, forklarte guiden.
Les også om rideturen til Sacsayhuaman!
Den tapte byen
Da spanjolene erobret Inkariket og koloniserte det, gjorde de det uten noensinne å engang oppdage Machu Picchu. I stedet gikk den æren til amerikaneren Hiram Bingham, da han nærmere 350 år senere «fant» byen på leting etter inkaenes siste base.
At Bingham oppdaget Machu Picchu, er for øvrig en sannhet med store modifikasjoner. I virkeligheten ble han fortalt om og ledet til ruinene av peruaneren Melchor Arteaga, som bodde i dalen nedenfor.
I artikkelen han skrev i National Geographic bemerket Bingham at peruaneren fikk 2,5 ganger sin vanlige dagslønn for slitet, 50 cent(!) Selv ble Yale-professoren verdensberømt, og skrev en bestselgende bok om «oppdagelsen» Arteaga hadde servert ham.
Bingham var ikke engang den første «hvite» som ble klar over byen. På 1860-tallet hadde tyskeren Augusto Berns kjøpt land i området, og Bingham skal selv ha hatt et kart fra 1874 hvor ruinene var markert.
Å se Machu Picchu
Der vi gikk blant ruinene, først langs terrassene i skråningen over inngangen, deretter opp til Soltempelet, tempelet med de tre vinduer, Intihuatana, Vakthuset og de andre hovedbygningene, føltes kontroversene om oppdagelsen uvesentlige.
Machu Picchu var inkaenes show. Og vi fikk bevege oss fritt rundt – før dagens strenge regler for turistenes ferdsel ble innført for å bevare stedet.
– I de hellige bygningene lagde inkaene det vi kaller wonderwall. Se! Hver eneste stein er hugd sånn at den passer nøyaktig med steinene rundt, sa Nicolas.
Han hadde tatt oss med inn i det som kalles Hovedtempelet, rett og slett fordi det er størst og plassert midt på den hellige plazaen. Både navnet og funksjonen er imidlertid ren gjetting; arkeologene vet ikke engang hvorfor inkaene bygde byen(!)
– Bingham foreslo at byen hadde vært et kloster for vakre kvinner. Nå tror man at Machu Picchu primært var et religiøst og astronomisk senter, sa Nicolas – selv om heller ikke den teorien er sikker. Peru-eksperten Richard Burger hevder tvert imot at inkabyen var et kongelig slott: «Du kan tenke på det som inkaenes Camp David.»
Utsikten fra Huayna Picchu
Det klassiske overblikket over «inkaenes tapte by», er fra rundt Vakthuset. Likevel har fjelltoppen som stikker opp som en Toblerone-bit bak ruinbyen, Huayna Picchu, lenge hatt sin egen magnetkraft på de besøkende.
Selvfølgelig måtte jeg opp dit!
Det ble en bratt tur, og slettes ikke anbefalt for folk med høydeskrekk. Stia gikk opp, opp, opp; i de bratteste partiene var steintrapper hugd inn i fjellet. Da stia flatet ut og jeg igjen kunne se opp fra skoa, ventet et fantastisk panorama av Andesfjellene og Urubamba-elva. De stripete terrassene og murrekkene i Machu Picchu lå på en rygg midt oppi fjellene.
I sin beretning beskriver Bingham dalsida han gikk opp – omtrent fra der byen Aguas Calientes ligger i dag – som jungel. Ikke rart ruinbyen fikk ligge i fred for spanjolene.
Fra selve utsiktspunktet lå byen nærmere. Det føltes som å se verdensarvstedet (og et av de syv nye underverkene) i kondorperspektiv.
Herfra kunne jeg ha fortsatt til Templo de la Luna – månetempelet. Men jeg droppet det. I stedet rotet jeg litt rundt på fjellet, blant annet gjennom en trang trappetunnel, tok bildene, og gikk ned igjen.
Tempelbyen lå fortsatt der. Superattraksjonen som må sies å være Sør-Amerikas største severdighet – og virkelig lever opp til forventningene. Jeg ville bruke hvert tilmålte sekund jeg hadde til å se den. Det er den verdt.
Til Peru? Les om overnatting på en flytende øy på Titicacasjøen!
Praktiske reisetips til Machu Picchu
Det har lenge vært nokså komplisert å besøke Machu Picchu. Noen praktiske reisetips er derfor på sin plass. Her følger de.
Hvordan skaffer du billetter?
Antallet turister i Machu Picchu er strengt begrenset. I tillegg må du allerede når du kjøper inngangsbilletten, bestemme når du vil inn til ruinene. Første gruppe slipper inn klokka 06. Deretter er det en ny kvote for hver hele time helt til klokka 14.
Merk at billettene kun gir adgang til ruinbyen i fire timer – også hvis du velger en av kombibillettene nedenfor.
Merk at du allerede nå må bestemme om du også vil opp på Huayna Picchu eller Montana Machu Picchu (fjellet på Inkastien-sida av ruinbyen) – og eventuelt kjøpe en av disse billettene i stedet for den vanlige. Antallet slike kombibilletter er svært begrenset, så her må du være tidlig ute!
Den offisielle bookingsiden finner du her. Du kan også kjøpe billetter gjennom GetYourGuide(*).
Når på dagen bør du besøke Machu Picchu?
Gitt at alle klokkeslettene er ledige (det er slettes ikke sikkert), er første gruppe ansett som den beste. Da får du se soloppgangen, og vil trolig avslutte besøket i sol. Siden ingen har begynt besøket før deg, vil du også ha færre turister rundt deg så tidlig om morgenen. I lavsesongen er det også færre turister om ettermiddagen.
Hvis du vil bestige Huayna Picchu, er det verdt å merke seg at fjellene gjerne er dekket av dis tidlig om morgenen. Derfor er mitt tips i så fall å skaffe plass i siste pulje, med inngang til ruinene klokka 08 og Huayna Picchu klokka 10.
Hva koster billettene?
I 2019 koster de vanlige inngangbillettene 152 peruanske nuevos soles (cirka 400 kroner). For også å kjøpe adgang til et av fjellene må du ut med drøye 100-lappen mer. Kjøper du gjennom GetYourGuide, blir prisen noe høyere.
Må jeg ha guide?
Ja. Du finner dem utenfor inngangen. Pass på at de har guidebevis rundt halsen. De er blå, og du kan se bilde av et slikt bevis på denne sida. Snakk litt med guiden før du binder deg, slik at du føler deg trygg på at dere vil kunne kommunisere godt.
Hva må jeg ha med meg?
Du må ha med et gyldig pass for å komme inn til Machu Picchu. Du må også skrive inn passnummer når du bestiller billetter, så merk én ting: Hvis du fornyer passet i mellomtida, må du ta med begge to. Både passet du la inn i bestillingen (få det hullet hos politiet) og det gyldige.
Og hvis passet har blitt stjålet? Da trenger du litt flaks. Les tipsene til Adios Adventure Travels.
Hvis du har billett tidlig om morgenen, er det også anbefalt å ha varme klær – som du kan ta av utover dagen. Morgengry er kaldt så høyt over havet!
Dropp ellers selfiestenger, kamerastativ, høyhælte sko, glassflasker, alkohol, droner, store ryggsekker og vandrestaver uten skikkelige gummiknotter. Den slags får du ikke lov til å ta med inn på området. Les mer om lover og regler i ruinbyen her.
Hva er beste tid for å se Machu Picchu?
Regntida i Perus Andesfjell er fra november til mars. I 2010 ble 3500 turister stengt inne av jordskred i regntida, og turister måtte evakueres med helikopter.
Med andre ord er det best å reise til Machu Picchu i den tørre årstida, fra april til oktober. Siden juli og august er høysesong, er vår og tidlig høst regnet som aller best.
Hvordan reiser jeg til Machu Picchu?
Først må du så klart komme deg til Cuzco – helst på en skikkelig lang rundtur i Peru eller hele Sør-Amerika. Derfra kan du ta deg fram til Machu Picchu på et utall måter:
- Du kan gå. Inkastien er den mest berømte, Salkantay-ruta den mest naturskjønne. I tillegg fins flere alternativer, som Lares og Inka Jungle Trek, som du kan lese om hos Two Scots Abroad. Alle turene krever planlegging, siden de må bestilles på forhånd, for Inkastiens del leeeeenge i forveien.
- Du kan ta toget til Aguas Calientes. Expedition-toget er billigst, Vistadom har panoramavogner, mens Belmond Hiram Bingham er et retrotog som koster det hvite.
Fra Aguas Calientes kan du enten gå eller betale for plass i en shuttlebuss.
Hvordan overnatter jeg?
De organiserte turene vil høyst sannsynlig inkludere overnatting i Aguas Calientes før besøket i Machu Picchu. Hvis du reiser på egenhånd, er det bare å booke selv. Det fins nok av hoteller der. Denne lenken fører deg rett til min foretrukne bookingside Booking.com(*).
Hva med å slappe av i Aguas Calientes etter Machu Picchu?
Nei. Ikke gjør det. Aguas Calientes er en sjarmløs by hvor alt koster det dobbelte av andre steder i Peru. Selv langt til fjells, hvor varene måtte fraktes i timevis på hesteryggen, kostet mat og drikke mindre enn i det sjarmløse turistfengselet Aguas Calientes.
Lik Det vonde liv på Facebook!
(*) Lenkene går til GetYourGuide og Booking.com, som gir meg en liten provisjon ved et eventuelt salg. Prisen du betaler, blir uansett den samme. Les mer om dette samarbeidet her.