REISE TIL: BENIN
I begynnelsen tenkte jeg ikke videre over dem. De sto bare langs veiene: De vaklevorne bordene med glassflasker og -kolber med gyllen væske, og en mann eller dame som stort sett holdt seg i skyggen.
Du holder deg mest mulig i skyggen i Benin. Sånn er det bare. Og flaskene inneholdt sikkert palmeolje til matlaging.
Sannheten om de provisoriske utsalgsstedene ble klar for meg da «vår» taxisjåfør, Charlie, en dag stoppet foran ett av dem.
En bensinstasjon på beninsk
– Et øyeblikk, bare. Jeg må fylle, sa han. Han betalte dama som satt der, og helte innholdet i en av kolbene inn på tanken.
Flaskene inneholdt så visst olje, men av en helt annen type og bruksområde.
De var fylt av bensin. De hjemmesnekrede styltebordene var Benins mest vanlige svar på våre bensinstasjoner. Et eller annet sted i bakgrunnen kunne jeg se jerrykannene.
Bensin som smuglervare
Lenge var bensinbodene bare nok et obskurt minne fra det vestafrikanske landet, der alt var «merkelig». Voodoo var offisiell religion. De fraktet sementsekker – eller fire voksne – på mopeder. Og på markedet i Cotonou kunne vi kjøpe grillet katt som snacks.
Les mer om voodoo i Benin her!
Benin var på alle måter et land utenom det vanlige. Selvfølgelig hadde de sin egen metode også for salg av drivstoff.
Ikke før jeg så Antonio Aragón Renuncios bildereportasje i Guardian, forsto jeg at bensinbordene betydde noe mer.
Den viser hvordan smuglerbensin fra oljelandet Nigeria fraktes inn til nabolandene i vest: Benin og Togo. Og det skjer ikke bare til små bord langs veien. 200 millioner liter drivstoff smugles hvert år inn i Benin, African Development Bank anslo i 2014 at 80 prosent av landets bensin var smuglet. Oljefatene lempes over bord fra båter, og slepes i land av svømmere som ruller dem videre opp på stranda.
Vel i land omdannes bensinen til boudè, ved å tilsette en blanding av varmt vann og bensin, noe som ifølge reportasjen gjør drivstoffet langt mer miljøskadelig.
Les mer om reiser til Vest-Afrika!
De menneskelige bombene
Benin har vært forskånet for jihadister og selvmordsbombere. Landet er fredelig. Den illegale handelsvaren fra landets oljenabo sørger likevel for litt uønsket spenning.
Bensin er lett antennelig, og de lette motorsyklene som frakter fulle jerrykanner rundt til forselgerne, er langt fra en trygg transportmetode. «Menneskelige bomber», kalles de. Ulykker med tank-MC-er har forårsaket hundrevis av dødsfall de seneste årene, ifølge en artikkel av fotografen Javier Corso.
– Vi har bare fire ordentlige bensinstasjoner. Smuglerbensinen er mye billigere, sa Charlie da vi en dag støtte på et problem. En bensinstreik i Nigeria satte en stopper for bakveien, så nå måtte alle ty til bensinstasjonene for å fylle tanken.
Køene var endeløse – omtrent som minibankkøene i India da de opplevde pengekaos under min reise dit.
Se også min bildeserie fra reiser i Afrika!
– Gå og spis. Så fikser jeg bensin imens. Dere trenger ikke å sitte og vente på dette, sa Charlie.
Hvorvidt han faktisk stilte seg i kø eller fikset væsken på annen måte, aner jeg ikke. Og det man ikke vet, har man ikke vondt av, er det ikke sånn?
PS! Charlie underdrev antallet bensinstasjoner kraftig. «Hele» 120 stasjoner ble sjekket av det beninske justervesenet i fjor. De var imidlertid ikke til å stole på, de heller. Hele 30 av stasjonene ble stengt på grunn av juks.