REISE TIL: STONE TOWN, ZANZIBAR, TANZANIA

Først går sola ned. Så begynner lydene. De ringlende bjellene fra hindutempelet i Hurumzi Street åpner kvelden, repeterende, mykt, hypnotiserende. Så overtar moskeen. «Allaaaahu Akbar,» lyder muezzinens kall fra minareten rett nedenfor hotellet. Hvite kjortler skynder seg i smuget nedenfor takterrassen.

Stone Town og det arabiske

Stone Town er en afrikansk by. Også. For det er bare på kartet det er enkelt å plassere det gamle senteret for slavehandel på Zanzibar.

Å se til er den nærmere Nord-Afrika og Arabia. Et virvar av smug og trange gater, som snor og snur seg mellom butikkene og de forsøksvis hvite murveggene. Gatene er som Marrakechs souk, og det er moskeer, persiske bad, og til og med en karavanserai gjemt bort inne i labyrinten.

På Unescos verdensarvliste står Stone Town oppført som et typisk eksempel på swahili-kulturens kysthandelsbyer. Det vil si at øyhovedstaden er resultatet av å putte både Afrika, Arabia, India og Europa i gryta og røre godt rundt. Ifølge opplistingen er byen en variert blanding av:

• Toetasjes hus med lange, smale rom rundt en patio og inngang gjennom fantastisk utskårne doble dører.
• Enkle swahilihus i en etasje.
• Indiske butikker som ligger trange som smug i basargatene rundt handelsområdet «duka».

  

Zanzibar og revolusjonen

Befolkningen er enklere å plassere. Det skyldes ikke arven fra slavehandelen, der Stone Town, Zanzibar var en svært sentral adresse. Når de aller fleste innbyggerne i dag er afrikanere, er det et resultat av den zanzibarske revolusjonen.

Den begynte 12. januar 1964, da 300 revolusjonære tok kontroll over hovedøya Unguja. Opprinnelig var målet å kaste sultanen Jamshid og araberne som hadde klart å tviholde på makta etter uavhengigheten fra Storbritannia året før.

Revolusjonen ble ledet av John Okello og en hardbarket gjeng av bryggesjauere og bærere, men ble raskt offer for revolusjonsvoldens egen dynamikk da ASP-partiet ville ta mer kontroll over den én måned gamle øystatens framtid. Lov og orden forsvant fra Stone Towns gater. Arabere og asiater, som stort sett hadde støttet andre partier, ble dratt ut av butikkene sine, og snart var flere tusen av dem drept. Okello titulerte seg som «Field Marshall», og holdt taler som: «I am thinking of goiing to Mtendeni (village) to destroy it if the people there do not obey orders. After 40 minutes I am coming to finish you off.»

De fleste som overlevde blodbadet, rømte øya i etterspillet, deriblant familien til Queen-vokalist Freddy Mercury. Og 26. april 1964, under fem måneder etter at øystaten ble selvstendig, sikret Okello & Co. revolusjonen gjennom å gå i union med Tanganyika, og Tanzania ble skapt.

Den indiske handelsmannen

Ikke alle lot seg skremme bort. Et av unntakene sto nær toppen av en gardintrapp og hang opp masker på veggen da jeg traff ham. Kaid Zohar Lookmanji var den høflige innehaver av en antikvitetshandel like mangslungen som selve Stone Town.

– Før revolusjonen var vi mange indere her. Nå er vi kanskje 0,05 prosent av innbyggerne, konstaterte han.

Den voldelige historien føltes fjern når den stekende solen gikk ned og luften ble deilig sval også utenfor smugene. Da samlet stonetownerne seg i Forodhani Gardens, hageanlegget foran det gamle sultanpalasset House of Wonders. Navnet kommer av at huset, som i dag er museum, lenge var Øst-Afrikas høyeste bygning.

Ved bryggekanten herjet ungguttene. En etter en kastet de seg uti vannet i de merkeligste positurer – sidelengs, i spagaten, på ryggen – mens folk så på og heiet, og lo av de villeste sprangene.

Diggeste spisested på Zanzibar

Bakenfor, i selve hagen, fyltes lufta av stekeos. Her ble fisk og reker grillet på spyd, Zanzibars spesielle pizza stekt over kullfyring, og mellom bordene spant menn valsene som skviser juice ut av sukkerrør, blandet inn ingefær og lime, og serverte i plastglass.

Stone Town har et stort utvalg gode restauranter. Men minst én kveld bør du legge middagen til Forodhani Gardens. Det er godt, det er stemningsfullt, og det er billig. Så får du kanskje også råd til å kjøpe en antikk klokke eller vannkikkert hos Kaid Zohar Lookmanji.

PS! Du kan ta flotte dagsturer for å bade fra Stone Town, men for en skikkelig badeferie med noe ekstra, anbefaler jeg Jambiani.

Les også om den enda mer autentiske swahilibyen Lamu i Kenya!