Italia: Skytshelgenens fest i Reggio Emilia

REISE TIL: REGGIO EMILIA, ITALIA

Vi følte oss godt forberedt da vi kjørte inn til Reggio Emilia. Det var en middelsstor by, og Tones mobil hadde Google-kartet oppe. Hotellet lå midt i sentrum, et kort ciao unna hjertet av gamlebyen, Piazza Grande. Det var rett fram, bare å kjøre på.

I hvert fall var det det vi trodde. Rett innenfor ringveien støtte vi på innkjøring forbudt-skiltene. De stengte veien vi skulle ha kjørt, og den neste veien, og den neste veien, og den neste. Da vi til slutt fant en gate som ikke var sperret, møtte vi på neste problem.

Skytshelgenens dag

Det var byens festdag. 24. november. Dagen da Reggio Emilia stopper opp for å feire sin gamle biskop fra 400-tallet, San Prospero.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor. Resten av Italia feirer jo den gavmilde mannen på dødsdagen 25. juni.

Men uansett. De fra før trange gatene var fulle av folk. Å komme fram med bil, var like enkelt som å manøvrere seg fram til fremste rekke på et fullsatt Rockefeller med en halvliter.

Til slutt ga vi opp. Vi fant en luke i en tilfeldig gate, parkerte bilen, og tråklet oss gjennom folkehavet med trillekofferten på slep.

Det duftet ristede kastanjer og parfymerte italienere. Lyslenker tegnet stjernebånd mot kveldshimmelen. Heliumballongene svevde som jublende fargeskyer i enden av snorene til selgerne. Piazza Grande var fylt av boder.

Det var bare å kaste seg uti det. Rote seg bort i mylderet. Prøve å manøvrere gjennom strømmen, og kjøpe en papirpose med glovarme kastanjer på Piazza San Prospero.

Og da kvelden ble til natt, var alt sammen ryddet. Neste dag sov Reggio Emilia ut. Byen lå stille. Gatene var tomme.

Byen Reggio

Reggio nell’ Emilia, som byens mer offisielle navn lyder, er større enn du får følelsen av. 171.000 innbyggere kaller seg reggiani. Det betyr at den er større enn de fleste norske byer. Og ikke så håpløst langt bak nabobyene Parma, Modena og Bologna – til først- og sistnevnte skiller det faktisk bare rundt 15.000.

Likevel gir byens sentrum en helt annen følelse. Det føles som en liten by.

Den har riktignok noen fine plasser. Piazza Grande (også kalt Piazza Prampolini) og den gamle markedsplassen Piazza San Prospero på baksida av arkadene er allerede nevnt. Bortenfor dem igjen ligger Piazza Fontanesi med sine uterestauranter.

Byen har også barokkirken Basilica della Madonna della Ghiara og et par museer. Og det egentlige målet for vår tur, Paolo Contes konsert i det neoklassiske Teatro Municipale.

Teatro Municipale i Reggio Emilia
Reggio Emilia har tre teatre. Teatro Municipale er skikkelig staselig.

Men bakenfor plassene bar Reggio preg av å være en jordbruksby, hvor nabobyenes berømte produkter smitter over: Her lages egne versjoner av Modenas balsamico, Parmas parmesan (her kalt parmiggiano reggiano) og «luksusversjonen av parmaskinke», culatello, som her i byen går under navnet culaccia.

Vi spiste hver vår glimrende pizza på anbefalte Piccola Piedigrotta. For flere tips til spisesteder bør du sjekke ut Helles Kitchen.

Les mer om vår bilferie til rekken av historiske byer i Emilia-Romagna!

Skytshelgendager i andre italienske byer

Så å si alle italienske byer feirer sin egen skytshelgen. Resultatet kan ofte være stengte butikker og offentlige kontorer, men også en hel del moro. Her er noen av de viktigste festdagene i Italia:

Catania, 3.–5 februar: Sicilias nest største by tuller ikke når de feirer sin Sankta Agata. I stedet har de tre dager med store prosesjoner som Cchianata de’Cappuccini og Cchianata i Sangiulianu. Les mer her.

Venezia, 25. april: I kanalbyen er det Sankt Markus som gjelder. Blant høydepunktene er gondolkapproingen utenfor Markusplassen.

Cagliari, 1.–5. mai: Sardinias viktigste festival er den fem dager lange festen til ære for Sant Efisio. (Den siste dagen er det bare messe.) I prosesjonene er det blant annet 30–40 tracas, kjerrer som trekkes av okser. Les mer her.

Firenze, 24. juni: Renessansebyen feirer sin skytshelgen, San Giovanni – Johannes døperen – med finale i sin calcio storico (som best kan forklares som at rugby møter slåssing) og fyrverkeri. Festivitasen er beskrevet her.

Viterbo, 3. september: Prosesjoner er vanlige i mange katolske byer, men det er likevel noe ekstra med den Viterbo i Nord-Lazio gir til sin skytshelgen, Santa Rosa. Den såkalte Macchina di Santa Rosa er et 30 meter høyt og 5 tonn tungt tårn, som bæres av 100 mann gjennom byens gater.

Napoli, 19. september: Napolis feiring av skytshelgenen sin er selvfølgelig noe utenom det vanlige. Dette er tross alt dagen for blodmirakelet i katedralen, der blodet til Sankt Januarius (San Gennaro) blir flytende. Det er også prosesjoner. Og hvis du skulle gå glipp av dagen: Helgenen gjentar sitt blodmirakel 16. desember.

Lik Det vonde liv på Facebook!

Reggio Emilia
Gatene i Reggio Emilia er koselige, uten å være spektakulære.
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s