Saranda: Det du bør vite for en god ferie i Albania

REISE TIL: SARANDA, ALBANIA

Fra naturens side har Saranda vært heldigere enn de fleste steder: De hvite husene klatrer oppover åssidene i et naturlig amfi over bukta, og midt imot hilser Det joniske hav og Korfu.

Det betyr likevel ikke at Albanias fremste feriemål er en vakker by.

Strandpromenaden er riktignok fin. Og de fire parallelle gatene med trapper mellom, som til sammen utgjør sentrum, forsterker assosiasjonene til et amfiteater. Men selve husene er funksjonelle murbygg, parkene ordinære, og severdigheter må du ut på Sør-Albanias landeveier for å finne.

Byen er grei nok. Når den likevel har blitt et reisemål også for nordmenn, får jeg håpe at det heller skyldes det nokså unike som Albania faktisk har.

Velger du Saranda i ferien, er det den biten som bør styre valget, ikke illusjonen om sydlandsk postkortidyll.

Annerledeslandet Albania

Albania er nemlig annerledes. For 27 år siden var det Europas svar på Nord-Korea, et isolert diktatur hvor universitetene underviste i kinesisk i stedet for engelsk (uten at det lå noe forutseende i det), vestlig TV var forbudt, og diktatoren Enver Hoxha sørget for å spre 750.000 bunkere som murgrå igloer rundt om i landet – én per fire innbyggere. (Wired har en kul bildeserie om bunkerne.)

Med kommunismens fall fulgte årene med Ville Vesten: Landet kastet seg inn i pyramidespill og kjøpte opp alle stjålne Mercedes-er i Europa. Da pengepyramidene viste seg å være korthus, klappet landet sammen igjen. Våpenlagre ble robbet. Kulene fløy. Og i Lazarat noen mil oppi fjellene nordøst for Saranda gjorde mafiaen landsbyen om til en eneste stor hasjplantasje.

Den arven gjør fortsatt Albania til et ganske annerledes ferieland: Mindre striglet, mindre pyntet på, og mindre tilpasset malen de fleste reisemål sakte men sikkert er konsulent-foredlet inn i.

På vei nedover kysten, mot sandstrendene i Ksamil eller verdensarvstedet Butrint, passerer du skakke husskjeletter som er halvveis sprengt av myndighetene fordi eieren hadde «glemt» å søke byggetillatelse.

Nordover langs den albanske rivieraen kan du uten forvarsel støte på en grushaug og slutt på asfalten idet du runder en sving.

Og over Vivari-kanalen rett sør for Butrint må du vente på kabelferga, selv om kanalen er smalere enn selv dalsøkkene vi nordmenn bygger bro over.

Kabelferge nær Saranda i Albania
Kabelferja over Vivari-kanalen. Ikke akkurat som i Norge.

En albaners historie

Fortida som annerledesland gir også store lytteropplevelser. For det er gjerne lytte du gjør. De felles referansene blir få når voksne albanere øser av sine erindringer.

Vasil Barka startet vår samtale med å forklare hvordan de fikset TV-ene for å kunne ta inn forbudte signaler fra Vesten – antennene til Den frie verden sto jo tvers over bukta. Selve den tekniske beskrivelsen skal jeg imidlertid ikke engang prøve å gjengi; den lød som en bachelor-oppgave for Reodor Felgen.

enver hoxha
Albanias kommunistiske diktator Enver Hoxha. Foto: Wikimedia

Da var det tross alt lettere å forstå fortellingene om landet han vokste opp i.

Det var et land der regimet ikke trodde på idéen om kulturutveksling. Grensa mot Hellas var stengt. Eneste grensestasjoner var flyplassen i Tirana og to mot det kommunistiske Jugoslavia. Også der var kontrollen streng, kunne Vasil fortelle.

– Vi hadde barberer på grensa. Alle som ville inn, måtte klippe håret og ta skjegget, mimret han.

Historien om hvordan den gamle professoren hadde lært engelsk, fortalte også sitt om Hoxhas Albania. I diktatorens idealsamfunn var språket nemlig alt annet enn godkjent pensum. Der skulle Folket lære kinesisk, hvis de absolutt måtte lære seg et fremmedspråk.

Men språkmuren hadde ett hull:

– Kinesiskprofessorene på universitetet lærte meg engelsk. De hadde jo studert i Cambridge, forklarte han.

Saranda som ferieby

Saranda by i Albania
Det naturlige amfiteateret Saranda.

Allerede under kommunisttida var Saranda en by folk reiste til på ferie. Men stort sett kun albanere. Derfor kom standarden på hotellene som en positiv overraskelse, i hvert fall på min siste reise dit, da jeg på oppdrag for Magasinet Reiselyst sjekket ut Albania som ny charterdestinasjon hos Apollo.

Les min guide til beste og verste utfluktsmuligheter rundt Saranda her!

Da ble jeg innlosjert på Hotel Butrinti, med fem stjerner over inngangen og minst tre stjerner på rommene.

Lett å finne fram i byen var det også.

Det var bare å holde på tanken om Saranda som et amfiteater. Med fire parallellgater som seteradene, og trapper for å komme opp og ned mellom nivåene.

Miqesia Park i Saranda Albania
Miqesia Park er stedet for gamle gubber. Men parken midt i sentrum er åpen også for andre. Og den har lekeapparater.

Og nederst lå strandpromenaden. Som slettes ikke var noe dårlig sted å tilbringe tida. I hvert fall om kvelden, da albanere og turister spankulerte fram og tilbake som i en italiensk passeggiata.

Der føltes det meste rett. I hvert fall når haugskyene tårnet over Korfu mens himmelen over Saranda hadde farge som steinvasket denim.

Det kunne ha vært et fristende symbol for Saranda som feriemål. Men ikke la deg lure. Albania vil nok fortsatt være et sted å reise hvis du kan kose deg med at det lukter diesel på båten, bussen får lekkasje, og at ingen helt har fått uniformen til å sitte.

Det ligger jo en ikke så liten porsjon sjarm i nettopp det.

Lik Det vonde liv på Facebook!

PS! Du finner mer praktiske reisetips for Saranda nedenfor bildene.

Lekuresi borg er en severdighet i Saranda Albania
Utsikt fra Lekuresi-borgen på høyden over Saranda. Du kan gå hit. Men regn med litt svette.
Havna i Saranda Albania
Småbåthavna i Saranda er som de fleste liknende havner i Middelhavsområdet.

Praktiske reisetips

Enkleste måte å komme seg til Saranda, er å fly til Korfu og ta ferge derfra (to selskaper, dette og dette). Både Ryanair og Norwegian hadde direktefly dit tidligere, men per nå er eneste mulighet for å fly direkte å booke charterfly med Apollo (flys av Novair). Da er du også sikret fergetransport som korresponderer, og kan få hotell i samme pakke. Fra 2018 blir Apollos tilbud enda bedre, med direktefly til Dürres – slik at du slipper ferga. For rutefly med mellomlandinger pleier jeg å søke billetter og avganger på Momondo. Og hvis du vil booke hotell på egenhånd, syns jeg Booking.com funker best.

For leiebil pleier jeg å bruke prissammenligningstjenesten Rentalcars.comDu kan også google rundt etter mer lokale utleiere, men min erfaring er at de sjelden slår prisene likevel. (Utenfor sesong kan du prøve å skrive epost til dem og prute.)

PS! Lenker i kursiv betyr at jeg får en liten cut av salget. Dette er et lite forsøk på å dekke inn utgiftene jeg har til bloggen. Men faktum er at disse tre nettstedene faktisk er de samme som jeg vanligvis bruker. Der hvor jeg ville ha brukt andre nettsider, skriver jeg selvfølgelig det.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s