REISE TIL: SANT’ANGELO, ISCHIA, ITALIA

Både hundeglammet og hellene fortalte tydelig at vårt villspor hadde kulminert i en gårdsplass, men bonden var bare digert smil og en ubetalelig oneliner da han presenterte seg:

– Mi chiamo Adolfo. Come Hitler. (Jeg heter Adolfo. Som Hitler.)

Vi hadde fulgt en sti som gren for gren minsket til smale spor i buskaset, mens vi ventet på at lunsjen i Serrara Fontana skulle bli ferdig. Og nå fikk vi en ren bonus på kjøpet. Adolfo ga nemlig en ren vårflom av beretninger om livet i høyden over Ischias mirakel av en kystby, Sant’Angelo, på øyas kveldssolside. (Les mer om Sant’Angelo lenger nede på sida.)

Det er merkelig nok en fiskerby hvor turistene fortsatt er få og gatene føles autentiske.

– Turismen kom til Ischia på 1970-tallet. Men feriegjestene holder seg stort sett på østsida. Enda dette er den vakreste sida av øya. Vi har solnedgangen. Og her oppe har vi soloppgangen også, gliste han. Og la til at han på drøyt 400 meters høyde også slapp den verste sommerheten.

– Og jeg kan dyrke alt her. Den salaten de tar fem euro for på en restaurant, gir jeg til dyra.

Det vonde liv på Ischia

Slik var det ikke da han vokste opp. Adolfo ble, navnet til tross, født like etter krigen.

– Da var Ischia en fattig øy. Ingen her ble mer enn 70 år. Livet var for hardt til det. Vi var sultne. I dag setter ikke folk pris på god mat. De propper seg med pizza og søtsaker. Man må ha kjent på sulten for å forstå verdien av mat, sa bonden og inviterte oss inn på en kaffe.

– Neste gang, takket vi. Vi hadde en kanin i ovnen på restaurant La Floriana nede i Serrara Fontana, og måtte haste for å rekke den.

Når man tenker på de beste pizzarestaurantene i Napoli, virker det rart å sette pizza i gruppe med junk food. Men coniglio-en vi fikk servert på La Floreana – komplett med pastaretten ziti som de kun serverer når de likevel steker kanin – gjorde at koblingen i det minste ikke virket helt absurd. Kjøkkensjef Aliano Galiano viste seg som en kunstner. At kollegaen Tony hadde utsmykket hele baren nedenunder med lekebil-trailere, gjorde bare stedet enda mer minneverdig.

En svært vakker kystby

Om Adolfo var Ischia-turens menneskelige høydepunkt, sto ikke valget av base noe tilbake. Sant’Angelo er intet mindre enn spektakulær med hus tett i tett som en snøball opp langs de første meterne av de skogkledde bakkene som ikke egentlig stopper før vulkantoppen Monte Epemeo. Og nederst lå fiskebåtene og duppet innenfor moloen, uforstyrret av at Middelhavet bruste og buldret ustanselig på motsatt side.

Sant’Angelo er et postkort av en kystby. Og likevel nesten helt ukjent.

Det siste gjorde at selv vi, på helt ordinært budsjett, kunne flotte oss på hotellet med byens kanskje flotteste beliggenhet: Hotel Conte, i skyggen av klippen som likner en minivulkan på utsiden av moloen, og med herlig utsikt over byens smug fra rommet.

Vi spiste pizza på Ristorante Pizzeria Da Pasquale og fisk på Il Ristorante Casa Celestino, begge deler virkelig bra, og tok dampbad på det romerske Cavascura et par kilometers fottur mot øst. Det hele var så fint at leiebilen stort sett fikk stå i fred på parkeringsplassen like vest for byen. (For ja, landsbyen er bilfri, i hvert fall for turister).

Mer å se på Ischia

Ischia er ikke bare kjent fra Elena Ferrantes «Historia om det nye navnet» og HBO-serien. Det er også den største øya i Napolibukta, og absolutt det beste valget for en lengre ferie. I hvert fall hvis du har tenkt å være litt aktiv på ferien. Den har en rekke byer og severdigheter, og et nokså romslig område for fotturer rundt Monte Epemeo.

Sistnevnte er imidlertid ofte innpakket i skyer, som de fleste fjelltopper så nær havet. Vår tur til Serrana Fontana var et resultat av nettopp det.

Fordi Sant’Angelo var så inni hampen fin, fikk vi imidlertid så vidt sett de andre byene på øya. Men vi kjørte rundt den. Mot klokka via nordkysten fra ferga i Ischia Porto – hvor vi også så Ischias største severdighet, Castello Aragonese. Og videre mot klokka tilbake til leiebilselskapet (det fins mange i Ischia Porto) og fergekaia.

Kanskje burde vi stoppet hos Adolfo og drukket den kaffen. Men det får bli neste gang. La oss håpe at det ikke blir lenge til.

Les mer om Ischia og øyas romerske bad her!

Og her kan du lese om andre reisemål i Campania.

Booking.com