REISE TIL: TOKYO, JAPAN
Noen har satt en kopi av Frihetsgudinnen langs toglinja nord for Ueno stasjon. I grå betong på taket av en lavblokk, klemt inne bak et par andre, litt høyere hus. Det føltes som ironi på grensa mot ondskap.
What are we living for? Two-roomed apartment on the second floor, sang The Kinks. De var fra Nord-London. De to linjene kunne ha blitt de samme hvis de var fra Tokyo.
Karoshi – japanere og jobb
Men resten av sangen ville ha vært annerledes. We both want to work so hard, we can’t get the chance? Om det er én ting du får gjort her i Japan, er det å jobbe. Hver morgen er metroene fulle av det samme: Menn i hvit, nystrøken skjorte og grå bukse som sover på vei til kontoret.
Få nasjonaliteter jobber som hardt som japanerne. I prinsippet har de egentlig 40 timers arbeidsuke. Men det er i prinsippet. Realiteten er at mange jobber så mye overtid at Japan til og med har fått et eget ord for å jobbe seg i hjel: Karoshi. Ifølge landets egne myndigheter tok eller forsøkte 93 japanere å ta selvmord på grunn av overarbeid i 2015, skriver The Daily Beast. Og mange selskaper har en praksis der de første 20–40 timene overtid er såkalt «service», det vil si gratis.
Ikke holder de seg hjemme heller. «Normal salarymen won’t take the day off with even a 40°C fever. Those that immediately do so are communists,» skrev en arbeider i kommentarfeltet da en avis undersøkte hva som skal til for å ta egenmelding.
Kvelder på izakaya
Etter jobben traff vi de japanske arbeiderne igjen, på isakaya – små gastrobarer – i Ueno. Over takene skramlet togene på vei mot hjemmene og sengene. Men de satt her. Flokker av kollegaer, i t-skjorte nå, men i samme bukse og med dokumentmappa ved siden av seg og halvfulle glass på bardisken. Vi gikk inn i det første og trangeste, osen fra kullgrillen røykla hele kammeret, vi vaglet oss på hver vår barkrakk, og bestilte yakitori – grillspidd – og drikke.
Les om Tokyos ulike bydeler her!
Etterpå gikk vi opp gata, inn i det skinnende lyset fra butikkenes neonlys, før vi igjen satte oss ned i en izakaya. Nye kolleger. Ny grillos. Nye ølglass. Sånn går no dagan. Helt til de påny kan sove seg hjem med metroen for noen korte timer på puta. Tilbake til start. Ny dag, samme muligheter.
Å reise til Tokyo – men ikke bo
Jeg er vant til å reise til steder jeg aldri ville ha bodd. Men aldri i et rikt land har jeg reist til en by jeg har vært så glad for at jeg ikke bor, som Tokyo.
Men å reise til Tokyo, se det er en helt annen historie. For innimellom kontorlivets repetisjoner og tristesse, kan få ta den helt ut som japanerne, enten de ikler seg alvekostymer i Harajuku, shopper bort månedslønna i shoppingsentrene, eller drikker bort kvelden på de merkeligste barer i Shinjuku. Byen må bare oppleves. For på ferie slipper du å ta metroen til kontoret. Synet av alle andre som gjør det, gjør bare feriefølelsen enda sterkere, der du selv drar ut på guidet tur – gratis til og med – med en kontorist som endelig har fått en fridag.
Les alle mine innlegg fra Tokyo her!
