REISE TIL: TOKYO, JAPAN

Tokyo er som et hav. Der hustak og gater er bølger. Og 13,6 millioner innbyggere – 37,8 millioner hvis du regner med omlandet – i mange områder kvalifiserer til begrepet folkehav.

Men folkehav meg både her og der. Den japanske hovedstaden er som et hav. Og akkurat som fisken vandrer også innbyggerne der de vil. Som stimer rundt noen knutepunkter. Og spredt omkring, stadig tynnere, jo lenger ut fra metrokartets stasjoner.

Tokyos oppbygging

Byen har ikke engang et naturlig tyngdepunkt. Tokyo er en by av bydeler. Den er til og med offisielt administrert som det: Ikke som én by men som 23 spesielle bydistrikter, tokubetsu ku.

Når du reiser til Tokyo, vil du likevel tenke på bydeler som områdene rundt hver menneskestim. Her er de viktigste (for turister): Shibuya, Shinjuku, Harajuku, Roppongi, Asakusa, Ginza, Ueno, Tsukiji (fiskemarkedet) og Keiserpalasset.

For oversiktens skyld er de delt inn i vest og øst.

Bydeler vest i Tokyo

En organisasjon tilbyr skreddersydde, gratis guidede turer til byens vestlige bydeler. Les mer om disse og andre gratis guidede turer i Tokyo i dette innlegget.

Shibuya – Japans Time Square

Når du ser bilder eller filmer fra Tokyo, er det gjerne Shibuya det du ser. Med mindre fotografen heller har latt seg fascinere av cosplay-folka i Harajuku, selvfølgelig. Men «Lost in Translation», «The Fast and The Furious», «Resident Evil» og tonnevis av andre filmskapere har alle lagt sin elsk på det spektakulære mylderet av folk i Shibuya-krysset, Tokyos svar på Times Square. Her får fotgjengerne grønt lys fra alle retninger samtidig, så asfalten fylles av tusenvis av mennesker, som i en omvendt blenderåpning som åpner og lukker seg, i takt med lyskryssene. Og rundt dem blinker lysreklamene hyperaktivt og skaper en drømmeverden av neon og folkehav.

Utover selve krysset er bydelens sentrum stort sett en stor togstasjon og kjøpesentre, du finner også en Disney Store der. Og ta en kikk etter statuen av Hachikō, hunden som ventet på sin eier utenfor jernbanestasjonen hver dag fra 1923 til ’35, og ble en slags kjendis på grunn av sin lojalitet.

Shinjuku – galskapens bydel

Et par metrostopp nord for Shibuya er en av Tokyos andre virkelig bydeler med ikonisk potensial, Shinjuku. Jernbanestasjonen her er visstnok verdens aller travleste, og kryssene rundt er Japan på sitt mest ekstreme. Tenk skyskrapere, neon, larm, spillehaller og robotrestaurant. Her finner du også Tokyos kanskje beste pizzarestaurant. Ta en sving nedom galskapen av utesteder og sexsjapper i Kabukicho, og kryss deretter under jernbanesporene til Shomben Yokochō – på folkemunne kalt det Lonely Planet oversetter til Piss Alley – et par smale smug hvor grillukta og øldunsten står ut fra barer og yakitori så små at du virkelig må trekke inn magen for å åle deg forbi barkrakkene.

Harajuku – de utkleddes by

Harajuku ligger cirka midtveis mellom Shinjuku og Shibuya, og er nærmest et fast stopp på turistruta. Du kan liksom ikke reise til Tokyo uten å se og bli fascinert av cosplayerne, (stort sett) unge japanere som kler seg ut som til et rollespill eller en teateroppsetning av Brødrene Grimm. Det er snålt, sært, og du trenger bare å spørre for å få dem til å posere. Vi gjorde det aller beste ut av stedet: Satte oss på en uteservering og så galskapen defilere forbi.

Like vestenfor ligger parken Yoyogi-kōen, en koselig oase fra folkemylderet hvor du deler gresset med joggere, mediterende pensjonister, og enslige karer som øver på en kortpustet trompet. Og ved inngangen til parken er det flere bisart antrukne japanere.

Roppongi – glass og stål-byen

Det beste argumentet for å dra til Roppongi, er utsikten. Bydelen i seg selv falt jeg overhodet ikke for: Høye, djerve bygninger på en høyde, stille bakgater og trafikkerte hovedårer. Ei heller Midtown-senteret er et sjarmtroll med sin aircondition og dyre butikker. Men den lille, trekantede parken Hinokichō-kōen med kunstsenteret var fin nok. Og utsikten fra baren i Ritz Carlton, i 45 etasje i Midtown-blokka… Den sto i stil med oppsettet av spritflasker i baren, eller pianisten som tryllet flygeltoner over vannspeilet: Stilfull.

Du kan også se utover byen fra 238 meter høye Mori Tower og dets Tokyo City View.

Bydeler øst i Tokyo

Asakusa – skyggeverdenen

Etter Vest-Tokyos glass og betong er Asakusa en velsignelse. De fleste turistene drar hit på grunn av Sensō-ji-tempelet, men ellers er bydelen et deilig avbrekk fra neonlysene og kommersen. Asakusa gir et kikkhull inn i den japanske hovedstadens historie. Før andre verdenskrig var den Tokyos underholdningsby, med kabuki-teatre og Hoppy Street, hvor barene spesialiserte seg på ølsmakende drinker. Øl var nemlig dyrt, og sprit var billig. Da er det greit å spare penger.

Du kan dra på gratis guidet byvandring i Asakusa. Det kan du lese om her.

Ginza – dyrest i byen

Ginza er japansk for sølvpreging, så bydelen har navn etter myntverket som lå her fra 1612 til 1800. I dag lever det litt opp til navnet. Ginza er nemlig den dyreste bydelen i hele Tokyo, full av eksklusive butikker. Vi falt aldri for området, men Kabukiza-teateret var stilig. Og det samme var tesalongen Jugetsudō rett ovenfor teateret, hvor den japanske teseremonien nærmest blir gjort til en religiøs opplevelse.

Ueno – park og barmat

Det er kanskje litt fordi vi bodde i nærheten, i Hotel Graphy Nezu i en fredelig lomme av småhus og blindgater, men uansett: Ueno ble kanskje min absolutte favoritt i Tokyo. Ikke egentlig på grunn av parken, hvor mange av byens mest berømte museer ligger, eller kirsebærtrærne (de blomstrer ikke om sommeren da vi reiste til Japan uansett). Men på grunn av det heftige bar- og grillmatområdet under stasjonen: Et par tettpakkede gater der hull-i-veggen-isakayaene lå side om side, med luft tett av grillos, og grupper av kolleger vaglet seg på stolene, rett etter jobb, i dressjakke og hvit skjorte, og med dokumentmappa ved siden av ølglasset.

Keiserpalasset

Strengt tatt: Du reiser til Kyoto for å se historie. Og til Tokyo for å oppleve. Men OK. Keiserpalasset i Tokyo er ikke åpent for publikum. Tross alt bor fortsatt den japanske keiserfamilien her. Men den østre parken er åpen, og det går guidede turer rundt i palassområdet (men ikke inne i husene). Slottet ble bygd da keiserfamilien flyttet fra Kyoto etter shogunens fall i 1867, og deretter gjenoppbygd etter andre verdenskrig.

Og enda flere bydeler

Dette var bare et utvalg av hva Tokyo byr på. Metropolen har tross alt 23 spesielle bydistrikter, og mange av bydelene jeg har nevnt, har ikke engang slik status.

Det betyr at du kan reise hit gang på gang. Og du kan være her lenge. Du kan se Akihabara og maid-kafeene (hvis du ikke blir frastøtt av tanken om å betale en jente i skoleuniform for å snakke med deg). Du kan besøke hipsterbydelen Shimokitazawa, Jimbocho for å kjøpe brukte bøker…

Men kanskje du heller skulle se noen andre sider av Japan? Det skylder du kanskje også naturen. Det er tross alt ikke særlig miljøvennlig å fly så langt.

Få en gratis dose litt annerledes reisestoff ujevnlig. Lik Det vonde liv på Facebook!

Booking.com