Bretagne: En tidløs landsby i høyden

REISE TIL: LOCRONAN, BRETAGNE, FRANKRIKE

Vakre landsbyer er det mange av i Frankrike. Du trenger bare å vende kursen mot himmelen, opp veiene som slynger seg opp åssidene, eller velge minste vei i kryss etter kryss helt til veiene blir så smale av det 21. århundre ikke har hatt tålmodighet til å kjøre dit.

Men selv ikke blant dem er det lett å finne et sted som har forblitt så upåvirket av tida som Locronan.

Den bretonske landsbyen er ikke stor, bare et knippe smale gater som slentrer ut fra plassen hvor kirken og bakeren ligger. Husene er, uten unntak, av grå granitt. Uten blomstene, vinduskarmene og butikkskiltene over dørene, ville byen ha vært som et svart-hvitt-bilde.

Og selv på levende film vil den, gitt at kameraet står på et stødig stativ, sannsynligvis framstå som et stillbilde.

En landsby for sjelefred

Locronan er, som du kanskje skjønner, ikke noe pulserende sted, og ikke et sted du bør velge hvis du vil fylle ferien med uteliv, shopping (bortsett fra kunsthåndverk) og folkeliv.

Men hvis du vil senke blodtrykket, kjøpe bagetter, vin (eller sider som Bretagne er mest kjent for) og gode oster og bare leve stille, er den en kulisse som kan ta knekken på selv den mest inngrodde stressnakken.

Gata inn i Locronan i Bretagne
Som turist parkerer du i utkanten av landsbyen og følger denne veien inn. Det er ingen ueffen inngangsport.

Eventuelt kan du gjøre som oss. Stoppe innom byen på bilferien, for nok en gang å bli slått av hvor eitrende vakkert Frankrike er på sitt beste.

Nær sagt selvfølgelig er den også med i foreningen for Frankrikes vakreste landsbyer.

Stagnasjon og bevaring

Som de fleste slike perfekte landsbyer i Europa har ikke konserveringen skjedd av seg selv. Når Locronan i dag ser ut som om den har ligget på sprit, perfekt bevart som en tidslomme, er det som vanlig et resultat av årtier eller -hundrer med stagnasjon.

Sankt Ronans kirke i Locronan
Locronan het tidligere Saint-René-du-Bois, etter helgenen som ga Sankt Ronan-kirken sitt navn.

Så også her. Den lille prikken på kartet helt vest i Bretagne hadde sine 15 minutter i rampelyset da irske Sankt Ronan slo seg ned som eremitt i skogene her i det 7. århundre. Senere bygde den seg opp ved å lage skipsrigg av hamp og håndveve seilduker, blant annet til East India Company. Men da den den industrielle revolusjon kom med sine dampmaskiner, fulgte den ikke med i timen. De tradisjonelle håndverkerne ble utkonkurrert, seilskipene også, og landsbyen falt i dyp fattigdom.

Dermed hadde ikke innbyggerne råd til å bygge nytt. Den gammeldagse landsbyen ble bevart.

Filmkulisse

Senere har turisme overtatt som næringsvei, her som i mange andre småsteder i Frankrike.

I Locronan har turistnæringen også fått hjelp fra filmindustrien. Landsbyen med 800 innbyggere har blitt en gjenganger i historiske filmer med handling fra «Solkongen» Ludvig XIVs 1600-tall, den franske revolusjonen, Victoria-tida og første verdenskrig.

Mest kjent er den fra Roman Polanskis triple Oscar-vinner «Tess» fra 1979; mesterregissøren sørget for også å legge byens strøm- og telefonledninger under bakken.

Så den som ler sist, ler best. Men i Locronan er det best å le litt lavt. For den franske landsbyen er best når den er stille.

Skal du reise til Bretagne? Les også om den fantastiske kystbyen Saint-Malo på nordkysten.

Locronan
Hus og «hekker» i Locronan.
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s