REISE TIL: GLESVÆR, NORGE

Jeg har reist til Glesvær – eller Glesnes som det sto på skiltene tidligere – siden lenge før jeg kan huske. Bestefar og bestemor bodde der, huset vårt var der, og garna og robåten. Men først de senere årene har jeg innsett at fiskeværet ytterst på Sotra også er en slags turistattraksjon.

Etter min mening blir ikke kystnaturen finere enn lengst ute i havgapet på Sotra, hvor skogen har gitt opp kampen mot naturkreftene men røsslyng og myrull halsstarrig biter seg fast mot vinden.

Mitt spesielle forhold til Glesnes har jeg beskrevet annetsteds. Dette er på sin side et forsøk på å lage en reiseguide med info om overnatting, bespisning, båtturer og fotturer. For så klart, alle bør besøke Glesvær!

Sotras største handelssted

Statusen som en turistattraksjon i Kyst-Norge har utgangspunkt i det gamle handelsstedet ved samme navn. Handelsstaden Glesvær er omtalt allerede i 1664, da bergenskjøpmannen Hendrich Wessel (en slektning av Tordenskjold) eide stedet. Fire år senere overtok sønnen Abraham som også fikk kongelig handelsprivilegium til «kiøbmandskab med Bønderne alleene at drive».

På 1700- og 1800-tallet var Glesvær det største og viktigste fiskeværet på hele Sotra, og opptil 140 fartøy kunne ligge samlet der under sildefisket.

Loven om handelsprivilegier i Norge ble opphevet i 1857. I 1885 gikk handelsstedet konkurs, og fem år senere kjøpte familien Bakke butikken jeg skulle kjenne som Holmen Handel og hvor jeg gikk ærend for bestemor.

I dag er den nedlagte kolonialen gjort om til en koselig kafé med gammelt butikkinteriør, som serverer pizza og fiskesuppe og hjemmelaget is med lakrissmak (anbefales!). Det er et gjestfritt sted og noe av det beste med Glesnes.

Les også om Bergen, storbyen en kjapp dagstur unna!

Overnatting på Glesvær

Rundt naustvågen på Glesvær finner du også overnatting, både i moderne hus og et gammelt, ombygd naust. Jeg vet ikke helt hvorfor de kalles rorbuer, på vestlandet kaltes egentlig sesongboligene for fiskere for fjæremannshus. Men pyttsann. Navnet skjemmer ingen.

En annen og etter min mening enda mer fristende løsning er Heimanpådalbua. Den ligger i Goltasundet, midt i naturen, og er en skikkelig kystkulturhistorisk godbit: Det lange, smale sundet var kjent som en fantastisk kastevåg for makrell og sild i tida da man fortsatt brukte landnot til fisket. Når stimen kom inn sundet – rett fra storhavet, altså – gjaldt det å stenge sundet så fort som mulig. Derfor satt oppsitterne vakt, på omgang, i bodene langs sundet. Det siste kastet ble ifølge Universitetsmuseet i Bergen gjort på 1950-tallet, men bodene står fortsatt. Og en av dem, Heimanpådalbua, kan altså leies gjennom Glesvær Kafé. Da får du også leid robåt til å komme deg til og fra.

Innaskjærs, utaskjærs

For meg er Glesnes nemlig så å si synonymt med båtliv. Det samme later til å være tilfellet for tyskerne som befolker (de såkalte) rorbuene ved Holmen. De leier motorbåter, mens jeg foretrekker robåt.

Nok om det.

Skjærgården sørover mot Marsteinen er rett og slett et eldorado. Og utenfor skjærgården ligger havet med all sin sultne fisk.

Dit ut haster tyskerne med sine allværsjakker og fiskestenger. Du bør ta det roligere. Ro (eller OK, kjør) sakte forbi Englabogskjeret med hengjo og de to naustene, senk skuldrene gjennom Færøysundet, dypp kroppen i Måsholmkeilo som deler opp Måsholmen, eller dra på en skikkelig badetur i Kobbevågen øst på Risøyna. Der finner du langgrunt, litt varmere vann, og en øy med spennende historie: Arkeologene har funnet minst 10 gjengrodde hustufter og sju båtstøer her.

Da vi tok elbilen ut på vestlandsferie i 2019, oppdaget vi også at sandstranda på Sanden (Færøyna) har blitt ryddet slik at den igjen er skikkelig fin.

Legger du dorgen på slep litt før skumringen, har du også god sjanse til å sikre middagen.

Og fotturer nær havgapet

Om fiske er aktivitet nummer én på en ferie på Sotra, er fotturer en god nummer to. Da jeg først begynte å utforske «utmarkja» nordvestover fra Glesnes og Bogen, var det på måfå. I terrenget. Gjennom lyng og våte myrer, og opp og ned på tvers av bergknattene som strekker seg som bølgetopper vestover mot havet.

Senere fant jeg Nordsjøløypa, godt merket og ryddet gjennom braken (eineren) og tuene, hele veien til Telavåg. Den bør du gå.

Men du bør egentlig tjuvstarte løypa. Offisielt starter ikke den N-merkede traseen før svingen øst for Goltabrua. Du bør starte turen ved Glesvær. Gå vestover gjennom Holmadalen og ta steintrappa rett opp Bogabrøtet til veien Utanpådalen. Følg den helt vest til den stopper på Tuo. Derfra er det vel verdt å ta en kort avstikker sørvest, til åstoppen Gløpsa og utsikten beint ut Svegjasundet og mot Skottland. Gå så tilbake til Tuo og følg stia nordover innom Ådnavika og til Goltavegen hvor du møter den ordentlige Nordsjøløypa.

Herfra er det idiotsikkert. Følg de blå N-ene, forbi en gammel sauegard og langs et steingjerde til den igjen deler seg i vestenden av Goltatjørna.

Korteste vei derfra er den høyre (men gå utom Kjeipen, høyden som rager som en, ja, kjeip, over landskapet med fri utsikt mot havet, Steinsland og Sunds høyeste topp, Veten) som etter hvert tar deg rett til Selstø og veien mot Telavåg.

Mitt tips er likevel å ta omveien. Hold svakt venstre etter Goltatjørna og følg Goltasundet med de gamle fiskebuene utover helt til havgapet, før stia svinger nordover og møter hovedstia nord for Grudnavågen. Da har du en fin tur, da!

Kystlyngheia er for øvrig sterkt truet, så se den før den forsvinner!

Krigsforbrytelsen og museet

Og etterpå? Dra innom Nordsjøfartmuseet i Telavåg, til minne om shetlandsfarten under andre verdenskrig og tyskernes svar da de oppdaget bygdefolkets motstandskamp: Å utslette hvert hus i bygda og sende alle voksne menn til Sachsenhausen.

Deretter kan du ta bussen tilbake til Glesvær. For som kjent: Det er det aller fineste stedet på denne jord. Så da er det best å komme seg tilbake.

Les også min mer personlige beretning fra Glesnes.

Gled en glesværing! Lik bloggen min på Facebook!