Obidos: Dronningens by i Portugal

REISE TIL: OBIDOS, PORTUGAL

– Mil oito cem.

Mannen bak baren reiste seg dovent og pekte opp i taket. Der hang de side ved side i lange, mørke rekker, 1.800 miniflasker. Han smilte og sank ned på benken igjen.

TV-en viste fotball. FC Barcelona. Da holdt Antonio Tavares Nobre kjeft. I stedet fulgte han ballens rykkvise ferd fra fot til fot, fram og tilbake på banen.

I hvert fall på en kveld som denne. Det var ingen andre i Bar Ibn Errik Rex i Óbidos sentrum, bare han og denne nordmannen, og nordmannen fulgte like spent med på TV-en som ham.

Den vakre middelalderbyen

Kveldene er stille i Óbidos. Til gjengjeld er dagene fulle av folk. Da stopper turbussene utenfor bymurene, og på parkeringsplassen står bilene tett i tett. I noen travle timer mysser hovedgaten Rua Direita av dagsturister, og innenfor butikkvinduene håper innehaverne at akkurat deres dekorasjon av dekorerte fliser, malt keramikk, broderier og postkort skal friste gjestene.

Et par hundre tusen turister går innom turistkontoret i løpet av et vanlig år. Og enda langt flere går rett forbi og gjennom porten i bymuren.

Obidos Portugal
Obidos og borgen sett fra bymuren.

Det er lett å forstå hvorfor de kommer. Óbidos er en nær perfekt middelalderby kun åtte mil nord for Lisboa: uten biltrafikk og med postkortmotiver rundt annethvert hjørne. Veggene er kalket blendende hvite og rammet inn av gule eller blå bånd – en gammel maurisk skikk for å beskytte seg mot onde ånder – og brosteingatene er frodig bugnende av syriner, slyngplanter, sitrustrær og blomsterpotter.

Les om flere portugisiske landsbyer og småbyer i posten om påske i Portugal.

Dronning Isabels bryllupsgave

I tillegg har den lille åstoppbyen en romantisk historie.

Museumsformidleren Isa fortalte den hver dag. Jeg traff henne utenfor bymuren, der hun sto iført en gammeldags, sid blå kjole foran en storøyd forsamling av skoleunger med papirkroner på hodet.

– Jeg er dronning Isabel, fortalte hun.

Isabel er den portugisiske dronningen som falt så pladask for Óbidos at kong Dinis forærte henne byen i presang. Fra 1282 – 134 år etter gjenerobringen fra maurerne – til 1834 var den hvitkalkede borgbyen fast bryllupsgave fra kongen til dronningen. Nesten 140 år senere, 1. desember 1973, gjorde byen seg igjen fortjent til en plass i Portugals historie, da 86 delegater møttes her for å planlegge det som skulle bli nellikrevolusjonen.

Portugal butikk Obidos
Suvenirsjapper er det nok av i Obidos. Den er tross alt en naturlig attraksjon i denne delen av Portugal.

Å overnatte i Óbidos

På dronning Isabels tid var Óbidos et fast overnattingssted på veien mellom Lisboa og landets forrige hovedstad, Coimbra.

I dag er det relativt få som overnatter. Selv om det historiske Óbidos slott har blitt omgjort til pousada, er det tross alt begrenset hvor mange hoteller som får plass i en gammel småby med 3100 innbyggere. Derfor nøyer de fleste turistene seg med dagsbesøk.

Min anbefaling er å ikke gjøre som dem. For det fins gjestesenger. Og brosteingatene er befriende stille om kvelden, slik at Antonio og jeg kunne sitte i taushet og betrakte fotballkampen på skjermen.

På jakt etter Linie

Tavares Nobre
I Bar Ibn Errik Rex trenger du ikke selskap. Det er bare å glane opp i taket.

Da kampen var over, ble stillheten brutt – og mitt barbesøk utviklet seg i en enda mer interessant retning. Nå viste det seg nemlig at den tilårskomne bartenderen snakket engelsk. Yndlingstemaet var samlingen av miniflasker – et resultat av mer enn 30 års samlemani og besøk av utenlandske turister.

– Jeg tror jeg har en norsk flaske et sted, sa han ivrig og rotet fram en lommelykt. En gul lyskjegle søkte snart over lange geledd av støvete, mørke flasker. Etikettene lyste opp: Gorbatsjov, Koskenkorva, Absolut, Jack Daniels og portvin etter portvin. Men ingen norsk Linie.

Til slutt måtte han gi opp letingen. Men ikke helt.

– Bli med meg!

Han lot baren stå tom mens vi krysset gaten, hvor han låste opp en dør og tok meg med innenfor. Der, i en eske på lageret, fant han det han lette etter. Tavares strøyk fornøyd fingertuppen over bokstavene: Linie Aqavit. I litersflaske fra en taxfreebutikk.

– Den har krysset ekvator. Det er derfra Linie-navnet kommer, fortalte jeg andektig.

– Ja, svarte Tavares.

– Hvis jeg kommer tilbake, skal du få den av meg som miniflaske.

– Det er fint.

Han hadde sikkert hørt liknende løfter tusenvis av ganger. Likevel smilte han tilfreds. Flaskene kommer når de kommer. For en by som var god nok til kongelige bryllupsgaver, vil før eller senere være god nok også for en nordmann med en mini-akevitt i sekken.

PS! Siden mitt besøk har sønnen Bruno Nobre overtatt driften av baren, som ifølge Evasoes også var det første stedet i Òbidos som solgte kirsebærlikøren ginjinha.

Les flere bloggposter om Portugal her!

Obidos gamleby i Portugal
Blå himmel, hvite hus. Og fargede kanter for å jage vekk åndene.
D Joáo de Noronha
D Joáo de Noronha.
klesvask på snor utenfor hus i Obidos
Hvit klesvask, hvit vegg.
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s