Er det flaut å fly langt?

REISER TIL: ALTFOR MANGE STEDER, KANSKJE

Vi som reiser mye, har stort sett gjort samme oppdagelse som meg – og Louis Armstrong: At verden er et vidunderlig sted. Den er riktignok ikke rettferdig, eller spesielt god og snill. Men du verden (au da) så full den er av vakre steder, flotte og gjestfrie mennesker og fascinerende kulturer.

Så hvorfor lukker vi da resolutt både øyne og ører hver gang noen påpeker den triste sannheten: At vår ukuelige reisefeber uvegerlig bringer de samme stedene mot økologisk kollaps, med påfølgende flyktningstrømmer og forvitrede kulturer?

Svaret er vel egentlig innlysende: Fordi det er behagelig. Fordi vi liker å tenke på oss selv som miljøbevisste mennesker. Vi, i hvert fall jeg, panter flaskene våre, kaster avisa i papirsøpla, tar toget til jobb, og pakker matvarene fra Kiwi i et handlenett.

Problemet er bare, som Torbjørn Ekelund påpekte i forrige ukes Debatten på NRK, at det ikke monner.

Fly er nemlig storforbrennere (dere skjønner hva jeg mener) av CO2. Så ille at én lang flyreise er synonymt med å ta et skippertak for å bli CO2-versting. Da hjelper det lite å sykle til butikken.

Eller som Ekelund skrev i et innlegg på Harvest i januar: «Det er som å stappe i seg fire hundre hamburgere, ta en teskje tran, og deretter innbille seg at man i et sunnhetsperspektiv har kommet greit ut av det.»

Hvor mye forurenser egentlig et fly?

Luftfartsindustrien argumenterer riktignok for at de ikke er så verst. Og det store problemet er ikke egentlig at et moderne fly er så mye verre enn en tilsvarende kjøretur i en gammeldags fossilbil.

Ta en reise tur–retur Oslo–Bergen. Hvis du reiser alene, vil du på den turen stå ansvarlig for et utslipp av 0,09 tonn CO2 hvis du flyr, ifølge kalkulatoren til Carbon Footprint. Kjører du i stedet over fjellet med en 2013-modell VW Golf 1,6 TDI, er CO2-utlippet ifølge samme kalkulator 0,13 tonn. (*)

Du reiser altså mer miljøvennlig med fly enn med bil! Riktignok forutsatt at du kjører alene, men dog. Selv om jeg reiser til Bergen sammen med Tone, og tar Johanne på fanget på flyet, er ikke forskjellen all verden.

Langhelgas dilemma

Problemet er at vi ikke nøyer med å reise til Bergen. I stedet lar flyene oss reise lenger, selv for helgeturer.

Ta meg og denne bloggen: Innlegget om pintxos i San Sebastian ble skrevet etter en helgetur med gutta – og det var attpåtil min femte tur til byen! Og det er det vi gjør. Vi reiser på langhelger til Spania, til Paris, til Roma, eller New York.

Borda Berri, beste pintxos i San Sebastian
Pintxos i San Sebastian er en opplevelse. Men enda flere opplevelser venter i nærleiken.

Da hjelper det lite at selve flyturen Oslo–Bilbao var mindre miljøfiendtlig enn om jeg hadde kjørt den i bil sammen med matpakka mi (0,58 vs. 0,76 tonn). Med bil føles jo selv Bergen i lengste laget for en skarve langhelg, og jeg ville aldri i mine mest selvhatende fantasier ha satt meg i bilen for å kjøre til Spania for det samme!

Billigbillettene har fått selv New York til å bli et «vanlig» reisemål for langhelger. Og smak på denne: Med to tur–returbilletter Oslo–New York vil du og kjæresten din svi av 3,26 tonn CO2. Da kan dere bytte ut dieselbilen med en El-Golf eller Nissan Leaf så mye dere vil: En årlig kjørelengde på 16.000 kilometer i «min» diesel-Golf gir et CO2-utslipp på «bare» 2,32 tonn.

Dere kan nesten legge på en Bilbao-tur for to, bare på besparelsen ved å droppe New York-turen.

Reis sjeldnere, bli lenger

Som nybakt far burde jeg egentlig ha blitt et dydsmønster. Jeg burde ha tatt ansvar for å etterlate min lille øyensten en verden i god stand. Jeg burde ha dyrket gulrøtter i hagen og syklet på ferieturer til Blaafarveværket.

Dessverre innser jeg at det ikke kommer til å skje. Tone og jeg dro tross alt på sommerferie til Japan og Hong Kong i fjor, og jeg dro solo til India, på en slags nå-haster-det-før-jeg-blir-bleieskiftarbeider-tur.

Men jeg skal prøve å gjøre litt. Og det bør egentlig alle andre reisefreaks prøve på også. I stedet for hyppige hastehelger bør vi sørge for i det minste å få skikkelig uttelling for klimasvineriet vi forårsaker, ved å bli litt lenger. Utvid Bilbao-turen med en bilferie til Asturias, en reise nordover til Bordeaux og Frankrike eller fjelltur i Pyreneene, kombiner Roma-turen med en badeferie på Ischia eller Ponza, dra på loffen gjennom Afrika i stedet for å makse budsjettet på en safaricamp i luksusklassen.

Marabout i Senegal
Dra på loffen i Afrika. Du vet aldri hva du kan komme over.

Vi burde også bruke feriene til virkelig å lære mer om stedets kultur (noe jeg håper at reisebloggen min kan bidra til), og, spesielt i fattige land, sørge for at mest mulig av pengene våre havner i lokale lommer.

Da bruker vi opp feriedagene kjappere, uten flere langhelger som vi mååå fylle med en reise. Vi bidrar til å gjøre den lokale økonomien litt mer robust mot klimaendringene. Og vi vet egentlig godt at vi får kulere reiseopplevelser på kjøpet.

Så må vi gjerne brette melkekartonger i tillegg. Men miljøglorien, den kan vi bare glemme.

PS! Sigrid Elsrud i Togbloggen minnet meg på et enkelt og ganske så fint miljøtips når reisesugen er større enn mengden feriedager til gode (og også ellers): Ta toget! Det er klimanøytralt, i hvert fall i landene hvor elektrisiteten er det.

Gleden ved sofareising

Det aller beste miljøtrikset for reisefanter er å bli en sofareisende. Kjøp Nicolas Bouviers «Bruken av verden», William Dalrymples «I Kalis tid» eller «Dark Star Safari» av Paul Theroux. Eller les deg gjennom for eksempel denne bloggen. Jeg ville startet med disse fem innleggene:

* Denne bilmodellen har et nokså normalt utslippsnivå for nye biler, 119 g/km. Kalkulatoren tar også høyde for at de færreste, om noen andre enn vinneren av NM i sparekjøring, klarer å kjøre like økonomisk som EUs laboratorietester tilsier. Derfor legger den til 22 prosent på bilfabrikkens forbrukstall. Den inkluderer også såkalt radiative forcing på flyenes utslipp, siden utslipp høyt oppe i lufta gir mer drivhuseffekt enn utslipp på bakkenivå.

Jeg har for øvrig ikke noen store kunnskaper om klimagassutregninger, men kalkulatoren er i hvert fall uavhengig av både fly- og bilindustrien. Carbon Footprint er en side for CO2-avlat.

Ka du trur? Skriv gjerne en kommentar!

Og klikk på Følg meg nederst til høyre på sida – så får du alle nye blogginnlegg i innboksen.

Advertisements

2 Comments Add yours

  1. mikroplast sier:

    Hei. Bra du problimatiserer dette! For en som er reiseglad, nysgjerrig på andre kulturer og miljøbevisst er dette et tankekors. Vi vil jo gjerne at de som kommer etter oss skal arve en jord som de kan leve godt på! Hvis vi skal reise langt, bør vi være lenge borte, som du sier.
    Ellers har jeg sammen med en annen bestemor oppretta bloggen mikroplast og prøver å drive folkeopplysning om dette forferdelige som skjer med plast og mikroplast jorda rundt. I Asia er det visstnok ille fordi det er ikke gode systemer nok for søppelhåndtering. I en del land i Afrika er det plastposeforbud, så her er det mange varianter. Har du noen observasjoner og tanker rundt dette? Mvh Kirsti Opstad

    Lik

    1. Takk for hyggelig kommentar! Plast er definitivt en stor miljøtrussel som virkelig kan få store negative konsekvenser for vårt største spiskammers, havet. India var skrekkelig. Og da jeg gikk fra oase til oase i Mauritania, var plastsøppel rundt hver busk det sikreste tegnet på at vi nærmet oss en oase. Heldigvis skjer ting i noen land. I Rwanda møtte jeg backpackere som hadde fått bagasjen gjennomsøkt og plastposene konfiskert. Det er et av flere land med totalforbud mot plastposer. Kunne Norge gjort det samme? Ja, hvis du spør meg.

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s