Korcula: En dose italiensk lynne i Kroatia

REISE TIL: KORCULA, KROATIA

Stanka Amadeo var ingen beskjeden dame. Guider pleier strengt tatt ikke være det, de liker gjerne å ty til store ord og mottoet «sjekk aldri en god historie», men Stanka kvalifiserte likevel kjapt til Champions League.

Ikke fordi hun løy. Men fordi hun helt tydelig gjorde det klart at sin kroatiske øy, Korcula, er Guds gave til både ferierende og de fleste andre.

Korcula og vinden

– Korcula er den peneste øya i Kroatia og Korcula by den flotteste byen. Du har vært i Dubrovnik? Her kaller vi den byen for Store-Korcula, proklamerte den energiske dama mens hun ledet vei innover den tette garnvasen av en verdensarvby på en halvøy øst på øya.

revelin
Revelin-tårnet er den flotteste inngangen til Korculas gamleby.

Det er en ekte middelalderby, med 3000 innbyggere og gatenett som et fiskeskjelett. Den har St. Markus-katedralen med et maleri av Tintoretto og Revelin-tårnet i bymuren, og kapersplanter ved hushjørnene.

Men Stanka var like opptatt av selve gatene. De forteller av og til like mye om byen som husene.

– Dette er Korcula bys eneste gate uten trapper, vi kaller den Filosofenes gate. De liker jo å spasere med hendene på ryggen og se opp i lufta mens de går, fortalte hun om gata rett innenfor bymuren, og ledet straks oppmerksomheten mot en annen, østvendt gate.

– Alle gatene mot øst er buet for å beskytte mot bora-vinden, sa hun. Mot vest, derimot, er gatene rette. Det åpner for byens kjølesystem, maestral-vinden.

Slike hensyn kan være kjekke å ta på øyene i Kroatia. For selv om de fleste forbinder landet med sommer og badeferie, ligger de kroatiske øyene gjerne nokså tett inntil fastlandets fjell. Det gir strenge vinder som er fine til surfing, men mindre heldige når sommer blir til høst og vinter.

Et lite stykke Italia

Da guiden hadde presentert gatene, gikk hun over til hjemstedets kultur. Den skilte seg etter hennes mening skarpt fra det Kroatia du finner på fastlandet. Og, selvfølgelig, til det bedre slik hun så det.

Og, siden kulturen i kortversjon var sterkt preget av italiensk, på en svært velkommen måte også etter min italofile mening.

– Vi har ord fra italiensk, snakker høyt og bruker hendene. På fastlandet snakker de som i Dubrovnik: sakte, fortalte Stanka – på sin sedvanlige måte med både armer, hender og stemme.

St Mark Cathedral i Korcula
Stanka Amadeo foran Markus-katedralen. Legg merke til håndbevegelsene.

Arven fra støvellandet har sine årsaker. Selv om Korculas historie er omtrent like omskiftelig som armene til en vindmølle, er det nemlig ett land som skiller seg ut: Italia. Navnet kommer fra den greske øya Korfu, som den gang ble kalt Corkyra, og øya var naturligvis romersk før bysantisk. Og senere er både Genova og Venezia gjengangere blant alle mellomspillene med bosniske, serbiske, ungarske, kroatiske, franske og britiske herskere.

Siste gang Korcula (eventuelt Corkyra Melaina, sorte Korfu) kom på italienske hender, var så sent som i 1941, men igjen ble flagget kjapt byttet ut: Etter Mussolinis fall i 1943 hadde jugoslaviske partisaner først kontrollen før tyskerne erobret øya. I 1945 havnet Korcula igjen i den nokså alminnelige historien til først Jugoslavia og så Kroatia.

Var Marco Polo herfra?

Korcula
Var Marco Polo fra denne øya? Han hadde i hvert fall ikke like raskt kjøretøy.

Et annet bånd mellom Italia og Korcula by er Marco Polo. Hvis vi ikke heller bør kalle signor Polo for et stridstema. De kroatiske øyboerne hevder nemlig hardnakket at den verdenskjente handelsreisende slettes ikke var fra Venezia, som de fleste kilder hevder, men – ja, nettopp – herfra.

– Jeg vet at venetianerne sier Marco Polo var derfra. Men deres arkiver nevner ham ikke, og de hevder selv at deres egne arkiver er de beste. Men det er ikke så rart at han ikke er nevnt. For han var herfra. Og det er fortsatt mange her i byen som heter De Polo, forklarte Stanka Amadeo.

Huset der øyboerne mener at Herr Polo ble født, ligger like nordvest for katedralen. Men museet til hans ære ligger utenfor bymuren. Lonely Planet beskriver uansett utstillingen som «tacky» og en del av fortellingen som «tvilsom».

Kanskje det skyldes at selv kroatene har sine tvil til om påstandene egentlig stemmer. Uten at det behøver å bety noe. To av byens restauranter påstår sågar henholdsvis at «Marco Polo brought these noodles back from China» og «Marco Polo found great food and love in this house», ifølge Smithsonian. Og hvorfor ikke? Vi lever jo i tidsalderen for alternative facts.

Korcula gamleby
Korculas gamleby stikker ut fra resten av øya som en haiketommel.
Pupnatska Luka strand
Pupnatska Luka er en av de mest berømte strendene på Korcula. Kjør moped eller leiebil – eller taxi – for å komme dit.

PS! Enkelte steder på nettet har jeg sett Pupnatska Luka beskrevet som sandstrand. Vel. Se denne rimelig kjedelige videoen fra øyas turistkontor.


Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s