Lesvos: Tre byer – tre ulike opplevelser

REISE TIL: LESVOS, HELLAS

Greske øyer er ferie og sommer, er de ikke? Greske øyer er hvitkalkede hus, tavernaer og badeferie på solbleke strender. Men ofte er det også omtrent alt de har plass til. Det er jo ikke bare nordmenn som har lagt sin elsk på Hellas og dets øyrike i sommerferien. Også tyskerne (81 millioner), britene (64 millioner) og «alle» andre nordeuropeere lar seg lokke. Da blir det dårlig plass i små øysamfunn.

Derfor er Lesvos så fin. Som Hellas’ tredje største øy har den plass nok. Og som ferieøy er den bare en mygg, her må øyboerne ha flere levebrød.

Derfor ble jeg svært glad da jeg så øya dukke opp som nyhet av en annen grunn enn flyktningstrømmen: Lesvos er nå på plass i sommerprogrammene til Apollo og Ving.

Lesvos for noe mer

Molivos (også kalt Mithymna) er postkortbyen, hovedstaden Mytilini en frisk smak av gresk dagligliv, og Plomari stedet for å supe inn Hellas’ nasjonaldråper.

Faren er selvfølgelig at sommergjestene vil la charterferie bli charterferie uansett. Men da får de egentlig takke seg selv.

Som leser av Det vonde liv, er du forhåpentligvis moden for litt mer.

Da vil jeg anbefale at du setter base i Mytilini, og bruker leiebil for å oppdage resten av øya.

Mytilene og gubbene

Mytilini på Lesvos
Vel inne i sentrum er Mytilini rett og slett en levende by.

Sett fra ferja på vei inn til havn, er Mytilini nesten spektakulær. Kuppelen til Agios Therapon-kirken hvelver seg som en osteklokke over hustakene, og Gateluzzi-borgen – en av de største i Middelhavet og med historie helt tilbake til keiser Justinian I – ruver på høyden øst for bukta. Men vel inne i gatene er Lesvos’ hovedstad ingen hvitvasket postkortby. I stedet får du en spill levende by, hvor det lukter ramsalt utenfor fiskehandlere, mopedmotorene knatrer, og pensjonister vagger hjem med fulle poser fra grønnsaksmarkedet.

Jeg satte meg på Kalderimi, en kafé og ouzeria som er en slags institusjon i byen. Der fordrev jeg tida med ouzo og småprat med de sedvanlige gubbene som liksom alltid sitter der og svinger sine pomboloier – lykkekjeder – tilsynelatende uten annet fore enn å fordrive nok en dag på beste måte inntil helsa sier stopp.

– Jeg kommer hit hver dag. Om morgenen tar jeg et bad. Så handler jeg. Og klokken 10 setter jeg meg her. Kvart på tolv går jeg hjem, forklarte Panajotis Gianellis.

Ifølge Matt Barretts øyguide har Mytilini også både shopping og natteliv, men jeg ville ikke sette hele formuen min på det. Gode tavernaer har den derimot, mitt tips er en av de mange langs bryggene på nordsida av borgen.

Berusende Plomari

Plomari på Lesvos
Utkanten av Plomari sett fra veien videre nordøstover – og oppover.

Da jeg skrev reportasje om Lesvos for Magasinet Reiselyst, handlet det hverken om badeferie eller festing. Det handlet om ouzo.

Lesvos produserer halvparten av all ouzo i Hellas, for en stor del takket være Plomari. For det var her det startet. I den lille byen (3000 innbyggere) nedenfor bratte åser sørvest på øya startet Barbayannis-brødrene Hellas’ først ouzodestilleri, Ouzo Barbayanni, på 1860-tallet. Og siden ble det mer.

lesvos-1
Andreas Varvagiannis blir sjette generasjons ouzosjef når han en dag tar over.

Byen har til og med Hellas’ – og ganske sikkert verdens – eneste ouzomuseum. Det er en anis- og rushyllende severdighet du selvfølgelig bare må (?) ha med deg.

Som journalist fikk jeg også komme inn i selve fabrikklokalet. Men bare på nåde. For i destilleriet er alle like; lukter de parfyme, slipper de ikke inn.

– Og hvis en viktig kunde lukter parfyme?

– Da får han ikke komme inn, svarte sjette generasjons ouzomaker Andreas Varvagiannis.

Ellers ville jeg strengt tatt ikke bodd hele ferien i Plomari, selv om nesten-fugleperspektivet fra åsene bak er flott. Men for en dagstur? Definitivt!

Skjønnheten Molivos

Molivos borg
Molivos er den peneste av byene på Lesvos. Og utsikten fra den genovesiske borgen er rimelig rå.

For det mest tradisjonelle feriesmykket er Molivos – også kalt – Mithymna – valget. Jeg besøkte igjen byen på dagstur. Men her, helt nordvest på Lesvos, får du alt det du forventer av en ferieby – og litt mer.

Sør for byen ligger det lange strender mot Petra, mot øst en stiplet linje av klippestrender, og i midten klatrer gatene i selve Molivos by opp-opp-opp mot en genovesisk borg.

Legg deretter til alle klisjeene: tavernaer, suvenirbutikker og små kolonialhandlere, med freidig malte vindusskodder, brostein og slyngplanter, så er det bare å stille seg opp og innkassere skrytebildene. Og på kvelden kan du spise på restaurantene langs havna.

Etter dagens målestokk er Molivos en mygg av en by. 1570 innbyggere trenger seg sammen i bakkene under borgen. Men den blir nevnt av både Herodot og flere lokale historikere fra Antikken, og mye tyder på at den var en viktig by allerede i 7. århundre f.Kr. Sikkert er det i hvert fall at Mithymna valgte motsatt side av Mytilini og alle de andre byene på Lesvos i Peloponneserkrigen i 428 f.Kr.

Senere ble byen kjent for sine viner, som ble hyllet av både Vergil og Ovid. Vinene fikk dessverre ikke jeg prøvesmakt på min dagstur; jeg kjørte tross alt leiebil.

Mitt reisetips er at du gjør det samme: Leier en bil og utforsker Lesvos’ mange attraksjoner via landeveien. På veien vil du finne mange små viker så du kan kombinere utforsking med badeferie.

På kartet nedenfor har jeg lagt inn noen av attraksjonene på Lesvos.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s