Dune du Pilat: Et fjell av sand nær Bordeaux

REISE TIL: DUNE DU PILAT, FRANKRIKE

Vi hadde gjort en rask pitstop på en campingplass da Tone for første gang fikk øye på Dune du Pilat.

– Hva er det der for noe? spurte hun med henvisning til den sandgule veggen som sto opp bak pinjeskogen.

– Det er sanddyna. Dune du Pilat, svarte jeg.

– Kødder du?

Mer romantisk enn Bordeaux

Jeg køddet ikke. Men nå smilte jeg. Jeg hadde besøkt Europas høyeste sanddyne før, og visste hva jeg gikk til. Og hvorfor jeg hadde pådratt med fartsbot på motorveien vestover fra Saint-Emilion for å rekke hit til Sørvest-Frankrikes majestetiske endepunkt.

Dune du Pilat må nemlig være Frankrikes underligste naturformasjon: En 110 meter høy, 2,7 kilometer lang dyne bestående av 60 millioner kubikkmeter sand – nok til å dekke hele Stavanger kommune med et 83 centimeter dypt lag av sand.

På den ene sida skråner den slakt ned mot Biscayabukta, og på den andre går den krapt ned mot Europas største strandfuruskog, Landes-skogen.

Og fra toppen har du trolig den mest romantiske solnedgangen i hele Europa.

Solnedgang ved Dune du Pilat i Frankrike
Den mest romantiske solnedgangen i Frankrike?

Det, tenkte jeg, ville bli en perfekt avslutning på vår bilferie i Frankrike. Bedre enn selv en bedre restaurantmiddag med vin i Bordeaux’ trivelige gamleby.

Fransk natur på sitt beste

Nå fikk jeg bekreftelse på at prioriteringen hadde vært riktig.

Men først måtte vi opp den gule veggen. Å spasere bratt oppover i sand, er en styrkeprøve. Men i dette tilfellet er belønningen verdt hver kilokalori du brenner av.

For én ting er solnedgangen. Til tross for trafikkonstablene (franske trafikkbøter er heldigvis beskjedne sammenlignet med norske) fikk vi nemlig rikelig tid til også å se underet også i dagslys. Frankrike har flust av storslått natur. Landet har Alpene og Pyreneene, bølgelandet i Alsace og klippekysten på Côte d’Azur.

Jeg holder likevel en knapp på Dune du Pilat.

Den sto som en veldig bølge av sand mellom to hav. I øst strakk pinjekronene seg som et grønt speil, og mot vest skinte sola mot Atlanterhavets uendelige rekke av blå krusninger.

Og nederst i bakken strakk sandstrendene seg.

Belle Arcachon

Ideelt sett burde vi selvfølgelig hatt lenger tid. Like nord for sanddyna ligger nemlig Arcachon-bukta og byen Arcachon, en viktoriansk badeby som egentlig begynte sitt liv som kursted for tuberkolosepasienter. Kurstedet floppet, men i stedet bygde borgerskapet i Bordeaux sine sommerhus her for om lag 150 år siden.

Det betyr bølgende smijern og eksentriske hus fra belle epoque, og Gustave Eiffels utsiktstårn Passarelle. Her i Frankrike kalte de visst arkitekturen for mode pittoresque. Spesiell er den i hvert fall.

Baye de Arcachon
Arcachon-bukta er grunn. Så grunn at pinner er satt ut for å vise leia.

Like spesiell er selve bukta, en grunn vannflate hvor stylter markerer leia for flatbunnede pinasses, og fiskerhyttene, cabanes tchanquées, står på stylter.

Jeg soset rundt i Arcachon by og langs bukta forrige gang jeg reiste til disse trakter. Denne gang hadde jeg ikke tid. Heldigvis kommer det alltid en neste gang, gjør det ikke?

Turistinfo til Arcachon finner du her.

Reise til sørvestre Frankrike? Les også mitt blogginnlegg om Bordeaux’ gamleby.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s