India: Tradisjon og nålekunst i Agra

REISE TIL: AGRA, INDIA

Det var rødt, skjørtet som Nadim viste fram. Rødt med glimrende gullplater og fargede steiner brodert inn. Et lite stykke kunst til å ha på deg.

– Frontstykket tok 432 arbeidstimer å sy. Og så kommer bakstykket som vi syr på etterpå, fortalte familiefaren.

Utenfor de åpne vinduene fløy en dueflokk i tett formasjon over jordplassen, hvor sauer døste, menn pratet og klesvasken vaiet lett i trekken. Jeg var i Wazipura, et stille boligstrøk midt i det som regnes som Gamle Agra, et område hvor smugene kroker seg fram mellom husveggene og bilene ikke får plass.

Her styrer Nadim sin zardozi-fabrikk med 17 arbeidere.

Håndverkere som bygde Taj Mahal

Over 20.000 håndverkere måtte til da mogulen Shaj Jahan bygde sitt Taj Mahal. For noen år siden fant man navnet til 671 av dem. De var kuppelbyggere, gartnere og pietra dura-kunstnere og kom fra både Persia, Syria, Tyrkia og Sentral-Asia.

Arbeidet med mausoleet tok 17 år, og en hel bydel, Taj Ganj sørøst for mausoleet, ble opprettet for å huse dem. Siden ble mange av etterkommerne boende og de bor her fortsatt, selv over 350 år etter at det ikoniske byggverket sto ferdig i 1648.

De var langt fra de eneste håndverkerne som slo seg til i Agra i årene byen var hovedstad i Mughal-riket, fra 1526 til 1658. Og tradisjonen for kunsthåndverk holdes fortsatt i live, faktisk har Agra taxfree-status for varer som er manuelt framstilt, altså skapt helt uten bruk av maskiner.

Zardozi fabrikk kunsthåndverk Agra sy broderi indiske bryllupskjoler
De andre arbeiderne holdt seg hjemme fra jobb siden sjefen ikke hadde pengesedler til å betale lønn. Men Sajid Hussain holdt ut. Han var tross alt inngiftet i familien, og stolte på at pengene ville komme.

Som byens zardozier, prakttøyer som opprinnelig ble brukt av kongelige for å vise fram sine dyreste eiendeler. Ordet stammer fra persisk og betyr «å sy med gulltråd» – zar betyr gull og dozi broderi. Det er nevnt allerede i noen av verdens eldste kjente skrifttekster, de 3000 år gamle vedaene, og fins over hele kulturbeltet fra Tyrkia til Bangladesh og Sentral-Asia. Men høydepunktet kom med mogulkeiseren Akbar og hans hoff i Fatehpur Sikri og Agra.

Så selv om selve hovedstaden i dag er i Lucknow 25 mil mot øst, er det helt naturlig at den gamle kunsten også står sterkt i Agra.

Kunsten å sy en zardozi

– Vi er mellom 22.000 og 25.000 som lever av å sy zardozier her, fortalte Sajid Hussain om hjembyen mens han satt i skredderstilling over et mintgrønt tøystykke spent opp over en treramme. Med sirlige bevegelser tredde han forgylte skiver og stenger på nåla for så å feste dem til stoffet i geometriske mønstre.

Det var pirkearbeid, hvor hvert sting måtte være pinlig nøyaktig.

This slideshow requires JavaScript.

– Zardozi-syere holder gjerne ikke lenger enn til 45-årsalderen. Da er øynene utslitte, forklarte sajid. Det betød at han har 11 år på seg, innen da håper han å ha spart penger nok til å starte sin egen lille fabrikk i hjembyen.

Hvorvidt det går, er vanskelig å spå. Konkurransen fra Vestens motehus og «made in China» er hard, og lønna er skral. 150 US dollar tjener han på sine 11-13 timers arbeidsdager.

Da jeg besøkte fabrikken – et lyst rom i andre etasje i Nadims hus – var Sajid den eneste som var på jobb. Og resten? Det var som med India for øvrig under mitt besøk. Som følge av pengekaoset da landet annullerte sine gamle sedler, hadde ikke Nadim penger til å lønne dem. Og uten lønn gikk det som i mange andre av Indias arbeidsplasser: De måtte stenge inntil de igjen kunne tilby arbeiderne sedler i lønningskonvolutten.

En by full av kunsthåndverk

Agra, Wazipura, åpen plass, India, indisk by
Utsikt fra det store vinduet i zardozifabrikken. Wazipura er en av de mange små bydelene innenfor det som kalles Gamle Agra.

Nadims lille «fabrikk» var ikke den eneste jeg besøkte på min tur i Agra. Mens de fleste turistene nøyer seg med en dag til å feie over byen, bestemte jeg meg nemlig for å bli lenger. Det var den vel verdt.

Ikke bare fordi det ga god tid til virkelig å nyte synet av Taj Mahal, Agra og Fatehpur Sikri en times busstur unna. Men også fordi jeg da fikk mulighet til å traske gatelangs. Til lydene, luktene (India lukter ikke godt) og fargene. Til markedene og smågatene. Og til tradisjonelle kunsthåndverkere som gjerne sitter på fortauet og jobber.

steinhogger, Agra, billedhugger
Agra har mengdevis av steinhoggere, som gjerne sitter utendørs og jobber. Mange retter seg inn mot turistmarkedet, men disse to har rettet seg mer mot Indias egne.

Jeg valgte også å bruke guiden Mohd Shahnawaz Khan til noe langt mer interessant enn å vise meg severdighetene. «Vis meg ditt Agra,» ba jeg ham. Om jeg skal komme med noe reisetips til guider i India, er det det. En hel dag med Mohd og sjåfør med bil kostet meg bare 100 dollar – og da fikk jeg altså en privat guide bare for meg.

Mohd tok meg først med hjem til seg, til nabofamilien som lager sterke tau av sauetarmer og til Nadim diagonalt over plassen. Deretter gikk ferden til enda en zardozi-trollmann, og til et showroom og butikk for pietra dura, mosaikkunsten som ble brukt for å dekorere Taj Mahal.

Agra
I en bakgård i Wazipura jobber Shehezad Begum og datteren Mehenaz og knyter sauetarmer. De er muslimer, så de ser det som en stor fordel å kunne jobbe hjemme.

Det var bare en smakebit av kunsthåndverket i Agra. Noen andre smakebiter fikk jeg selv på mine vandringer gatelangs. Noen av dem kan du se på bildene nedenfor.

Og her finner du mine andre blogginnlegg fra Agra.

Agra
Nadim Begum henger de sammenknytte sauetarmene til tørk. Neste steg er å blankpusse dem.
Steinhogger, Agra.
Mansingh Kardam Ur Gudly fortalte at han hadde jobbet som steinhogger i 15 år.
Agra Marble Emporium, pietra dura, inlay marble, Agra, suvenirer
En av arbeiderne i showrommet til Agra Marble Emporium filer til en halvedelstein så den skal passe i en ny pietra dura-suvenir. De fleste arbeiderne til butikken jobber imidlertid hjemme.
Pietra Dura, suvenir India, Agra, inlay marble
Det nederste settet med koppholdere av marmor ble mitt. De seks delene består til sammen av 1080 deler, alle sammen filt og limt så de passer perfekt.
Pietra dura, Agra, inlay marble, suvenirer taj mahal
En arbeider plasserer får nok en liten steinbit på det som skal bli en pietra dura-elefant. Limet er spesiallaget etter hemmelig oppskrift, og kun de mest erfarne arbeiderne får jobbe med så små detaljer.
Taj Mahal, pietra dura
Detalj fra Taj Mahal. Pietra dura er samme teknikk som ble brukt til å utsmykke det verdensberømte mausoleet.
Advertisements

One Comment Add yours

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s