Tallinn: Den perfekte gamlebyen

REISE TIL: TALLINN, ESTLAND

Hver morgen klapper konene i Müürivahe opp bordene sine og fyller dem med varer. De er ferme koner med røde kinn, og luene og vottene og skjerfene og genserne de selger, ser alle ut som de er strikket etter bestemors mønster.

Og hver morgen tar en del yngre estere kutten på hodet og knyter forkleet rundt livet. Så går de på jobb som servitører.

Slik er gamlebyen i Tallinn. Den minner et rollespill fra Middelalderen, både deltakerne og kulissene. Men her i byen føles det (nesten) naturlig. Så perfekt er gamlebyen i den estiske hovedstaden. Langs Müürivahe står bymuren høy og sterk som en hel skokk storebrødre, og rundt rådhusplassen og i gatene ellers står de høygavlede kirkene og handelshusene fra hansatida på geledd.

Godt bevarte gamlebyer er det mange av i Europa, verdensarvbyer også. At en av de aller fineste er i en hovedstad, er likevel spesielt. Så er da også Estland noe for seg selv.

Skal du reise til Tallinn? Sjekk også ut min liste over gode restauranter og barer i gamlebyen.

Tallinns historie som postkort

Hei, kjære leser!

Når du leser dette historiepostkortet, setter Estland forhåpentligvis ny rekord: I lengste sammenhengende periode som selvstendig land hittil. Det samme gjelder selvfølgelig for mange stater, men i de baltiske statene føles rekorden likevel litt mer betydningsfull. Her lyder rekorden på litt over 25 år(!)

Det betyr ikke at landet, og især Tallinn, er uten historie. Tvert imot. Se på beliggenheten og se for deg Middelalderen. Det rant riktignok ingen elv her, men havna var god, og fra åsen Toompea hadde du vidt utsyn over både slettelandet og Finskebukta.

I 1050 bygde man den første borgen der. I 1219 kom danskene, og ifølge legenden slik den gjenfortelles på byens egne sider, var det her at flagget deres, Danebrogen, dalte ned fra himmelen og ga danskekongen styrke til å vinne slaget om borgen. Danskene var likevel ikke alene. De måtte veksle med tyske ridderordener om å regjere. Størst preg på bybildet satte uansett Hansa-forbundet, handelsnettverket som også Bergen var medlem av og som her i gamlebyen fremdeles eksisterer gjennom ruvende byhus med spisse gavler. På den tida hadde borgerne her viktige handelsprivilegier: Ingen varer fikk passere havna uten å gå via byens handelsmenn.

Katharina Kaik Tallinn, gamlenbyen
Katharina Kaik er ikke bare vakker. Passasjen er også full av kunsthåndverkere.

I 1561 overtok datidas stormakt Sverige makta, før Russland erobret området i 1710.

Det har med andre ord vært mange trompetfanfarer og framrykkende tropper her, samt byborgere som alle som en måtte gjøre tjeneste på bymuren, med våpen i hånd.

Også forrige århundre var turbulent: Etter tsarrikets fall i 1917 vant (!) esterne uavhengighetskrigen mot Sovjetunionen, bare for å bli okkupert av først Sovjetunionen og deretter Nazi-Tyskland, før sovjeterne igjen tok makta i 1944.

Likevel var klimakset fredelig.

– Vi var den eneste av de 15 sovjetrepublikkene som ble selvstendige uten noen blodsutgytelser. Vi kaller det «den syngende revolusjonen». Og det er vi veldig stolte av, sa Maira, som ledet oss rundt i den glimrende gratis guidede turen i gamlebyen.

Da er det kanskje på tide å oppdage gamlebyens herligheter. Vel bekomme!

Severdigheter i Tallinn – hva skal du se?

Gamlebyen i Tallinn er ikke så stor. Bymuren var opprinnelig 2,35 kilometer lang, og den omkranser hele den nedre byen. Selv om Toompea kommer i tillegg, er det dermed ikke slik at du må velge så hardt.

Du kan se alt. Spørsmålet er heller rekkefølgen. Vi reiste dit som min 40-årsgave fra Tone (og dermed mitt 71. land), stresset ikke, og rakk innom det meste.

Hvis du likevel må velge, ville jeg prioritere å se følgende:

Kunsten i Den hellige ånds kirke (Püha vaimu kirik), tårnet i Olavskirken, Rådhusplassen med en kort kikk innom apoteket, passasjen Katarina Kaik med en masse kunsthåndverksteder, Nikolaikirken (Nigiliste kirik) og utsiktsplattformen Patkuli.

Tallinn Gamlebyen sett fra Patkuli.
Gamlebyen sett fra Patkuli.

Det beste å se i gamlebyen

For å starte med min absolutte favoritt. Den hellige ånds kirke (Püha vaimu kirik) er noe så sjeldent som en fungerende lutheransk kirke hvor du må betale inngangspenger for å komme inn(!) Grunnen er utsmykningen. Galleriet, prekestolen og benkeradene i kirka tvers overfor den stolte laugshallen er estetisk nytelse, full som den er av malte relieffer i tre, hver og en av dem livaktig som en Ivo Caprino-dukke.

Den hellige ånds kirke, Tallinn, Püha vaimu kirik
Relieff på trappa opp til prekestolen i Den hellige ånds kirke.

Litt lenger mot nordøst ruver tårnet til Olavskirken (Oleviste kirik), som en stund visstnok var verdens høyeste bygning og fortsatt er den høyeste i Tallinn – byen har forbud mot å bygge høyere. På toppen av vindeltrappene har du fremragende utsikt; men for en gravid kjæreste krever trappene noen pustepauser… Selve kirkerommet er derimot ikke noe å se.

Rådhusplassen

Rådhusplassen i Tallinn
Rådhusplassen i Tallinn.

I motsatt retning fra Den hellige ånds kirke ligger Rådhusplassen. Den er stedet du ikke kommer utenom i den estiske hovedstaden, med mindre du virkelig gjør en innsats. Og hvorfor skulle du det? Plassen er det rene postkortet, med overprisede kafeer og det stolte rådhuset fra Hansatida som (bokstavelig talt) høydepunkt.

Sjekk ut «værhanen» Vana Toomas (Gamle Tomas) på toppen av tårnet. Gamle Tomas var en bondegutt som egentlig vant en pilskytingskonkurranse. Siden konkurransen bare var åpen for eliten, vant han ikke likevel. I stedet ble han belønnet med jobben som vekter. I dag er han byens vokter og symbol.

Hvis sola ikke gjør utekafeene altfor fristende, bør du heller sjekke ut en av de to «middelalderbarene» nær plassen, en tidsreise i syn og dram.

Raeaptek, Tallinn, verdens eldste apotek
Skal det være et pinnsvin mot gikt? Gå inn på Raeaptek.

Stikk også nesa innom Raeaptek i hjørnet. Det er fra 1422 og sies å være verdens eldste fungerende apotek. Medisinene under disken er helt alminnelige, men du finner også eldre medisiner som pinnsvin på sprit samt en utstoppet krokodille i taket.

Gratis guidet tur

Den guidede turen med selskapet Traveller starter utenfor Nikolaikirken (Nigiliste kirik), men går ikke innom. Det bør du gjøre. Den var en av byens flotteste og viktigste kirker i Middelalderen, spesielt berømt for den makabre Dødsdansen, som en gang var 30 meter lang og viste alt fra storfolk til fattigfranser i dans med skjeletter – for døden er alle like. I dag er «bare» noen meter igjen, og står utstilt her, i det som i dag er Estlands kunstmuseum.

Dødsdansen i Nikolaikirken (Nigiliste kirik).
Dødsdansen i Nikolaikirken (Nigiliste kirik).

Derfra tar de turen forbi Frihetsmonumentet, som (beklager, Estland!) minner mest om stalinistisk arkitektur, og det voldsomme tårnet Kiek in de Kök – navnet sikter helt riktig til at man kunne nærmest se inn i kjøkkenet til folk.

Toompea-høyden

Neste stopp er Aleksander Nevskij-katedralen. I dag pryder den så mange bilder fra Tallinn at enkelte tenker på den som et symbol for byen. Det er i beste fall dypt ironisk. Den ortodokse katedralen ble bygd mot slutten av tsartida, på toppen av byen, og beliggenheten og den prangende russiske fasaden gjorde den dypt upopulær blant esterne – så upopulær at de estiske myndighetene vedtok å rive den etter selvstendigheten i 1924!

Aleksander Nevskij-katedralen, Tallinn, Toompea
Aleksander Nevskij-katedralen er vakker. Men ikke bare populær i Estland.

– Vi så på katedralen ikke som en religiøs bygning, men som tsarens måte å vise oss hvem som bestemte. Men nå syns vi bygningen er helt ok, fortalte Maira.

Det syntes også Tone og jeg da vi gikk innom på egenhånd under en messe. Sangen løftet kuplene med stemmer klare som glass, og søt røkelse fylte neseborene.

Ellers er ikke Toompea et sted for å oppleve liv og røre. Her finner du Pikk Hermann (ja visst, navnet er morsomt, men pikk betyr lang, og tårnet rager 45,6 meter) og parlamentsbygningen.

Den aller beste grunnen til å traske oppom Toompea er likevel utsikten fra terrassene. Patkuli, på toppen av trappa ned til gata Nunne, ble min favoritt.

Jeltsin i Tallinn

Et par andre personlige favoritter fant jeg nede i Nunne: En Banksy-inspirert graffiti av regjeringen (visstnok sprayet på bestilling) og et relieff av Boris Jeltsin. Han vi i Norge husker best for fyll? Ja, nettopp. Han var nemlig en god hjelp for Estland under frigjøringen, men likevel er minnesmerket langt fra ukontroversielt i Tallinn. Jeltsin var jo tross alt president i okkupasjonsmakta Sovjetunionen…

– Jeg har sett folk legge blomster foran monumentet og pisse foran det. Men min favoritt, og det jeg tror Jeltsin selv ville satt mest pris på, var da noen satte en flaske vodka her, humret Maira.

Den gamle statsmannen (?) ville trolig ha gulpet den ned på styrten. Selv ville jeg latt være. Tallinn er ikke en by hvor du trenger å drukne noen sorger.

Les mine tanker om hvordan du bør tipse på gratis guidede turer her!

Guide i Tallinn.
Vår guide i Tallinn, Maira.
Bymuren i Tallinn
Fram til 1500-tallet definerte bymuren grensa for Tallinn. Store deler av muren er fortsatt intakt, og du kan gå langs deler av den.
Advertisements

One Comment Add yours

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s