Asturias – hvor sider er konge

REISE TIL. CANGAS DE ONÍS, ASTURIAS, SPANIA

– Plllklllpllkrlll…! Plasket lød som om en høyttrykkspyler mot en pytt, en dis av små dråper sprutet ut av glasset.

Jeg ble stående fjetret rett innenfor døra og stirre. De andre gjestene i Sidreria el Polesu enset ikke engang mannen med kort dypblå skjorte og svart hestehale.

Hvordan helle sider i Asturias

Den slags helling er helt vanlig i Spanias kanskje vakreste region, Asturias. Og når sant skal sies, sto José Manuel Fonseca trygt plassert bak et skjermbrett midt ute på gulvet i den tradisjonelle sidreriaen – siderbaren.

Der gjorde han akkurat sånn som man skal når man skjenker sider i Asturias: Med flaska så høyt hevet som høyrearmen gikk, og glasset holdt så nær gulvet som mulig med den venstre.

Og som om ikke det var nok: Glasset skal også holdes så nær opptil 90 grader på strålen som det går an, slik at sideren slenges så hardt som mulig inn mot veggen i glasset.

Asturiansk sider har nemlig ikke kullsyre hverken fra naturlige prosesser eller senere tilsetning. Det eneste livet i glasset skapes dermed av en escandciador, personen som skjenker i glasset.

Det gjør siderskjenking til en presisjonsøvelse, som heldigvis escandciadoren gjør for deg i de mest tradisjonelle sidreriaene.

– Den første dagen jeg jobbet her, sølte jeg veldig mye. Neste dag sølte jeg litt mindre. Etter en uke klarte jeg det bra, fortalte José Manuel.

Asturias = sider

Skottland har whisky, Japan har sake, Tsjekkia har øl, mange steder har vin, og flere steder, deriblant Bretagne og Normandie og Sørvest-England, har sider – eller cidre, cider eller hva de velger å kalle det.

Likevel har jeg aldri vært et sted som i så sterk grad tviholder på sin lokale drikk, som Asturias.

Kanskje er det fordi asturiansk sider egentlig ikke er særlig godt.

El_árbol_de_la_sidra,_Gijón
I Gijón finner du dette monumentet til sider, El arbol de la sidra. Det viser tydelig siderens posisjon i Asturias. Foto: David Álvarez López

Drikke som skal shottes, er gjerne ikke det. Og shottes skal asturiansk sider. Hele det grumsete innholdet i glasset i én slurk før du venter litt med å be om nytt påfyll.

Til tross for smaken har sideren en helt underlig tiltrekning som i hvert fall fikk meg til å ha lyst på det til alle måltider.

I den autonome regionen helt nord i Spania – et godt stykke vestover fra Bilbao og flyplassen – er det sider man drikker. Gravide drikker det. Barn drikker litt. Og de regionale spesialitetene fra kjøkkenet, chorizo i sider og bønnestuingen fabada – som heller ikke smaker særlig godt – skal visstnok definitivt spises sammen med sider.

Derfor fins det sidreriaer nær sagt overalt. Også i lille Cangas de Onís.

PS! Skal du reise til Nord-Spania? Les også om pintxos i San Sebastian!

En ekte sidreria i Asturias

– Det er 30–40 sidreriaer i Cangas de Onís. Men vi er det eneste som lager sideren vår selv, fortalte José Manuel ikke så lite stolt.

Han kunne videre fortelle at Sidreria el Polesu ble eid av hans bestefar, og at det hadde holdt åpent siden 1928.

Trolig var interiøret like gammelt.

Sidreria El Polesu, Asturias, Spania, sider, sidreria
Bakrommet i Sidreria El Polesu i Asturias’ første hovedstad Congas de Onís.

Hvis du vil oppleve en ekte, tradisjonell sidreria på bilferie i Nord-Spania, er El Polesu et godt valg. Ikke bare har det usmarte møbler og grasstrå på gulvet (som ekte sidreriaer gjerne har). Det har også et svalt lagringsrom med grove benker mellom radene av tønner ned en trapp.

Prisen trenger du ikke å bekymre deg for. Asturiansk sider har lite rom for snobberi. For å klassifisere som POD, må siderhuset riktignok holder seg til de 22 godkjente eplesortene for å finne sin blanding av bitre, søte og sure epler. Men deretter er det grei skuring. En flaske vanlig sider koster 2,50 og en flaske POD koster 2,80 euro – så godt som uansett.

Altså kan du like gjerne gå på en koselig sidreria, som El Polesu. Og selvfølgelig flotte deg med POD-varianten.

Den romerske broa i Cangas de Onís

Puente_romano_de_Cangas_de_Onís
Puente Romano i Congas de Onís er et slags symbol for Asturias. Foto: Ana Rien

Nå var det strengt tatt ikke sider som egentlig fikk meg til å stoppe i Cangas de Onís på min reportasjetur for Magasinet Reiselyst. Byen Den lille byen ved foten av fjellkjeden Picos de Europa var Asturias aller første hovedstad, og mest kjent for sin såkalte romerske bro over elva Sella. I realiteten stammer ikke broa fra romerne i det hele tatt, men ble trolig bygd en gang på 1200-tallet i romansk stil.

Men historieforfalskning eller ei: Fotogen var den. Og den høye steinbroa er også et symbol for Asturias, som pryder en rekke brosjyrer om regionen.

Cangas de Onís er vel verdt et stopp, altså. Og gjerne en overnatting, hvis du vil drikke hele flaska med sider alene. Turistkontoret har lenker til byens hoteller.

Fikk du lyst til å dra på ferie i Nord-Spania? Les også om San Sebastian lenger øst!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s