REISE TIL: ISCHIA, ITALIA

Så sto jeg der, da. Innklint med bikkjekald gjørme så jeg var grønn som Hulken. Ansikt, kropp, selv inne i armhulene, det eneste jeg manglet var agurkskiver over øynene.

Og etterpå skulle jeg ikke bare dusje, men også inn i et kammer og ta sauna.

Men det aller verste var at jeg koste meg, og – like sjokkerende – jeg hadde dratt hit til Le Terme di Cavascura ved foten under vulkanen Monte Epemeo (778 moh.) helt frivillig!

Jeg har så absolutt vært på spa før, jeg har til og med testet dem. Men det har vært på jobb.

Romerske termer

Her på Ischia gjorde jeg det altså av egen fri vilje, i min egen ferie.

Nå reiste jeg dit riktignok med kjæresten min, men Tone er heller ikke noe spamenneske. Akkurat på Ischia fant vi det likevel riktig å gjøre et unntak.

Helsebringende bad har nemlig lang historie på den største og ytterste øya i Napolibukta.

Øya er, som tidligere nevnt, vulkansk – de fleste runde viker er tidligere vulkankratre. Den ble også tidlig innlemmet i den kjente historien, allerede rundt 770 f.Kr. slo grekerne seg ned her, trolig før de etablerte sin første koloni på det italienske fastlandet, Cumae.

Først og fremst drev grekerne handel her, men de hadde også tid til forlystelser. Og bading i øyas varme kilder. Ifølge Cavascuras egne nettsider beskriver flere greske beretninger deres bad, og forklarer at navnet stammer fra de greske ordene causos og coure som visstnok betyr «ekstrem varme», og ikke det mer nærliggende «mørk hule» som det kan oversettes til fra italiensk.

– Badene er fra antikken. Å bruke gjørme begynte vi imidlertid med først på 16- eller 1700-tallet, fortalte den blankissede karen som gjørmebredde oss med bred pensel.

PS! Her kan du lese med om ting å se i Napoli.

Og her kan du lese om Napolis kanskje beste pizza.

En øy full av spa

Uansett og nok om det. Både grekerne og romerne plasket altså rundt i kildene på Ischia, og dem er det mange av. En bacheloroppgave om øyas vulkanologi nevner opp en hel mengde, både fumaroler med kokende vann på nordsiden og varme kilder spredd rundt det meste av øya.

I antikken trodde man for øvrig at monsteret Tyfon var fanget inne i øya (ifølge Wikipedia trodde folk nær dagens Napoli også det samme om Vesuv), og lokal geografi og dampsøyler fikk navn etter hva på kroppen hans det var.

Den dag i dag fins disse stedsnavnene, som den lille byen Panza (mage på lokal dialekt) og Ciglio (øyelokk).

Ibsen på Ischia

Et par av de varme kildene ligger i Casamicciola, hvor Henrik Ibsen skrev det meste av «Peer Gynt» sommeren 1867.

For alt jeg vet, brukte Ibsen store deler av sommeren til å plaske rundt i varmt vann fra jordas indre. Og muligens fins badet hans ennå. Mange av kildene brukes nemlig den dag i dag. Men de fleste er forvandlet til sterile oaser av fliser, duftlys og lydsporet av rennende vann over anlegget, hvor terapeuter glir rundt i pysjamas med hender stinkende av aromaolje.

Beste kilde for oss

Den slags ville ikke vi ha noe av. Derfor valgte vi Cavascura. Det var et lykkelig valg.

I badet et par kilometer øst for fiskerbyen Sant’ Angelo er nemlig naturen sjefen. Badet ligger dypt inne i en kløft, hvor menneskene for århundrer siden gravde ut huler i det porøse fjellet, som er forvitret i renner så det ligner et kirkeorgel.

Det ser med andre ord stilig ut. Og et par svart-hvitt-bilder fra 1950-tallet viste at det meste så likedan ut også da – bortsett fra gjestenes badedrakter, da.

Hulene skjulte ulike behandlingsrom. Noen av dem med benker (de prøvde ikke vi), andre med bassenger fulle av det rykende varme vannet fra vulkanens indre. I det nest innerste lå saunaen som var inkludert i vår behandling (du kan velge mellom ulike pakker).

Det var en ekte svettens hule. Grovt uthugget – eller var den der naturlig? – og med to store kar med vann så varmt at et gitter av stokker var satt opp for å motvirke ulykker.

Det eneste som ikke ble bra, var forsøkene på å ta bilde. De endte i et teppe av dogg på linsa. Så slipper dere altså bilder av meg i badeshorts.

En flott fottur

En annen fin ting med Cavascura er at det ikke går bilvei dit. Muligens er det derfor ingen forretningsutviklere har fått Excel-klørne i stedet og ødelagt det. Vi kom dit på den aller beste måten, på en lengre fottur.

Ischia er perfekt for det. Hele øya er jo skoglier som ligger som tekstiltapet oppetter Monte Epemeo. Vi hadde egentlig tenkt oss til toppen – vi skulle jukse litt og kjøre leiebil et stykke, til Fontana – men akkurat som Vesuv ved Napoli er Epemeo en magnet for skyer.

Derfor valgte vi det nest beste. En bratt eselsti opp fra øyas vakreste landsby og en av de flotteste kystbyene i Italia, Sant’ Angelo, hvor hele Middelhavet buldrer inn mot moloene, og opp til lunsj i Le Floreana ved panoramautsikten i Serrara Fontana, og derfra ned en like fin kjerrevei til spaet. Tilbake til hotellet i Sant’ Angelo fulgte vi kysten.

Og spaet, da? Hvordan ble huden av gjørme og termisk vann? Glatt som en barnerumpe. Du skal tydeligvis gjøre mye rart før huden skreller av. Og grønnfargen gikk heldigvis av i dusjen. Så er jeg ikke Hulken heller.

Les mer om Ischia og Sant’Angelo her!

PS! Her finner du masse informasjon om Ischia, både om historie og forskjellige steder på øya.

Likte det du leste? Frister det å oppleve en italiensk øy? Da bør du også lese om Ponza litt lenger nord.

Og her kan du lese om den mindre naboøya Procida.

Booking.com