REISE TIL: SAINT-MALO, FRANKRIKE
Av og til faller man bare pladask. Som vi gjorde da vi kom til Saint-Malo, en av de første byene du kommer til i Bretagne etter å ha kjørt ut av Normandie.
Vi burde egentlig ha vært blaserte, hele bilferien gjennom vestre Frankrike var et eventyr og en av fjorårets aller beste reiser. Og denne dagen hadde vi startet med sightseeing på borgøya Mont-Saint-Michel, det mest kjente landemerket på den franske sida av Den engelske kanal og selve symbolet for Nord-Frankrike. Men slik ble det ikke. Saint-Malo, eller rettere sagt gamlebyen Intramuros, lar ikke folk være blaserte.
En knyttneve i havet
Sett fra lufta minner Intramuros om en knyttneve – tenk black power i OL 68 – som stikker ut i havet. Der vi kom med bil, møtte den oss som den rene Middelalder-temaparken, nesten Disney-perfekt, med en høy bymur kun avbrutt av runde tårn med krenelering på toppen. Kun bilene og mangelen på skjold og hellebarder blant befolkningen brøt illusjonen.
Vel innenfor murene viste Saint-Malo seg like tidløs, med gater så trange og dype at det føltes som barndommens oppdagelsesferder langs vestfoldkysten, i slukter og kløfter mellom svabergene – eller som her, mellom fire etasjes granitthus med skifertak så steile at de gjerne har plass til ytterligere tre rekker av vinduer.
Les også om Locronan, en av Bretagnes fantastiske landsbyer.
Republikken Saint-Malo
République française er en av Europas eldste nasjonalstater, men en bilferie i Frankrike overbeviser deg raskt til at tanken om den enhetlige staten må modereres. Også Frankrike er et lappeteppe. Normandie med sine bindingsverkshus. Bordeaux med sine honningfargede hus av kalkstein. Murpussen i Paris. Og Bretagne med sin regngrå skifer.
På en reise i Bretagne innser du også at Frankrike heller ikke bare har ett språk, selv om den franske grunnloven påstår det; en statlig rapport fra 1999 telte hele 24 regionale dialekter.
I Bretagne er det bretonsk som gjelder, og tospråklige skilt. Innbyggerne i Saint-Malo har imidlertid sin helt egen og virkelig lokale identitet: «Ikke fransk, ikke bretonsk, men malouin», lyder deres motto – en arv fra de fire årene fra 1590 da byen var selvstendig republikk.
Noen få mil mot øst: Ikoniske Mont-Saint-Michel!
Strendene og bymuren
Bymurer, trange gater og sterk lokal identitet til tross; det som virkelig gjorde Saint-Malo til en av Frankrikes flotteste byer for meg, er det som lå utenfor bymurene.
Høye murer rundt trangbodde gamlebyer er det nemlig mange av i Frankrike.
At bymurene stiger opp av brede, hvite sandstrender, er derimot ganske unikt. I den østbretonske kanalbyen var det derimot nettopp det de gjorde. Hvit, hvit sand og ramsalt hav på utsiden, en befestet tidslomme på innsiden. Og, ved lavvann, en spektakulær spasertur i måkeskrik og bølgebrus.
Ved lavvann, altså. Merk deg det. Akkurat som Mont-Saint-Michel noen mil lenger øst, som forble uinntakelig for fiender på grunn av tidevann og kvikksand, har Saint-Malo helt ekstreme tidevannsforskjeller. 13 meter skiller flo og fjære her langs Den engelske kanal, ifølge BBC. Det som startet som en fottur over fuktig sand til en liten festning, kan dermed fort forvandle seg til en lang svømmetur i kjølig kanalvann tilbake fra det som har blitt en holme.
Og den befestede byen innenfor båndet av sandstrender blir ved høyvann til et ruvende fort midt i bølgene.
«Festung St Malo»
Høyvannet – det står skilt med advarsler om det – er langt fra det mest dramatiske i den bretonske byens historie.
Havnebyen som lenge var kjent for sin kapervirksomhet – ifølge bloggen Travel to Eat la biskopen (!) Jean de Châtillon grunnen i 1144 ved å gi hele byen status som fristed – og byens museum forteller historien til noen av de mest kjente. Biskopen var også han som fikk bygd murene rundt byen, så det ble vanskeligere for fremmede makter å straffe sjørøverne.
Byens verste periode kom under andre verdenskrig. En veritabel festning og en god havn langs Den engelske kanal? Det er klart Hitler-Tyskland tok den i bruk. «Festung St Malo» sto imot lenge etter D-dagen, og først 17. august overga den seg – etter 14 dager med tett bombing som kun sparte 182 av de 865 bygningene innenfor murene.
Dagens by er altså en rekonstruksjon. Men den er fantastisk utført.
Og krigens gru er skildret i den Pulitzer-vinnende romanen «Alt lyset vi ikke ser» av Anthony Doerr.
Vinden i Den engelske kanal
Tro likevel ikke at livet her er en lek nå heller. Selv om det på ingen måte er nød som under krigen, er det en grunn til at de aller fleste av Saint-Malos 50.000 innbyggere bor inne på selve fastlandet.
Kun rundt 200 bor innenfor bymurene, intramuros, hele året, ifølge Nolwenn Salmon (navnet er bretonsk, derav den keltiske schwungen), som var resepsjonist på det lekre (og dyre) hotellet Le Chateaubriand.
– Her ute blåser det alltid, uansett retning. Og gatene er så smale og husene så høye, at sola aldri kommer til. Så om vinteren er det grøsskaldt. Inne på fastlandet er det som regel to–tre grader varmere, sa hun.
Om sommeren er imidlertid det helt ok. Og det er trolig da du vil reise til Frankrike uansett.
Frister det med bilferie i Nord-Frankrike? Les også om den sjarmerende landsbyen Camembert.
Og her er den beste sida jeg har funnet for turistinfo i Saint-Malo.
PS! Reisen til Vest-Frankrike ble gjort for Magasinet Reiselyst, og jeg fikk god hjelp av Frankrikes turistråd, Atout France.
<3 St.malo