Peru: Bo på en flytende øy i Titicacasjøen

REISE TIL: TITICACASJØEN, PERU

Det må være en av verdens mest spesielle boformer, på en av verdens mest spesielle innsjøer. Titicacasjøen ligger hele 3809 meter over havet, og er verdens høyeste innlandshav. Og her bor altså ifølge BBC rundt noen hundre mennesker fordelt på 42 flytende sivøyer.

Hver øy består av siv, røtter og tau. Kun ankrene – store steiner på bunnen – hindrer dem i å drive fritt rundt mellom Peru og Bolivia.

En dagstur til det fascinerende øyriket, Islas Uros, har i årevis vært en selvfølgelig del av de fleste Peru-rundturer.

Takket være Cristina Suaña Coila kunne jeg som turist også bo på en av øyene. Det var en virkelig opplevelse, og en helt annen – men like høy – side av Peru enn inkaseverdighetene rundt Cuzco.

Hva er amulett?

Det hele begynte for 14 år siden, da et nederlandsk par ønsket å overnatte på Islas Uros. Det var umulig. I byen Puno på fastlandet var det flust av hoteller, men på øyene fantes det ingen.

Til slutt forbarmet Cristina seg over paret.

– Etterpå var de så fornøyde at de overtalte oss til å bygge en hytte til. De skulle skaffe oss gjester, fortalte Cristina.

Isla Khantati, Islas Uros, Titicacasjøen, Peru
Christina og Victor er vertskap på Isla Khantati i Titicacasjøen.

Hun hadde satt seg ved enden av langbordet i spisehytta, en av fem hyttene som familien har laget for å huse det stadig økende antallet turister. Hun tok seg god tid. Ingen tv flimret, ingen pc ventet, og ingen arbeidsoppgaver hastet nå som det uansett hadde blitt mørkt.

– Vi har hatt en bratt læringskurve, sa hun.

– Jeg visste jo ikke at folk bruker tallerkener, kniver og gafler. Her spiser vi med hendene. En annen gang spurte en turist om hun kunne få omelett til frokost. Jeg skjønte ingenting. Skulle hun spise en amulett?

Hun lo.

Les om flere gode opplevelser i Latin-Amerika her!

Og her kan du lese om andre fantastiske småøyer du kan bo på.

Alt er siv

Andre lærdommer hadde krøpet inn etterhvert. En kokk fortalte dem at turister ikke kan drikke vannet rett fra sjøen, men trenger flaskevann.

– Og i mai et år kom noen og sa de hadde funnet oss i Lonely Planet. «Hva er Lonely Planet?» svarte jeg.

Det runde ansiktet sprakk igjen opp i hjertelig latter.

Det fjærer under føttene når du går på sivøyene i Islas Uros, og raslingen fra én meter med tørre strå følger hvert skritt. Du bor i en sivhytte på en sivøy, og jammen ligger ikke madrassen på en tykk seng av siv. Og benkene i spisehytta? De er sammenbundne sivruller med puter over.

– Vi spiser siv også. Den nederste, hvite delen av stråene er rike på jod og bra for tennene, fortalte Cristinas mann, Victor Vilca Charca.

Han sørget for at gjestene også fikk et innblikk i øyfolkets kultur i løpet av besøket. På spansk med noen spredte engelske gloser demonstrerte han hvordan en flytende øy som Isla Khantati lages. Og om morgenen tok han oss med på garnfiske – i en sivbåt med pumahode som baugpryd, selvsagt.

Hvor lenge varer en sivøy?

Sivøyene trenger jevnlig vedlikehold med nye sivaks, og varer uansett ikke lenger enn 20 år før beboerne må lage en ny. Sivhyttene og -båtene har enda kortere levetid.

Victor ville likevel ikke bytte til et enklere liv på fastlandet.

– På fastlandet har vi ingenting, ingen jord. Her kan vi fiske, samle fugleegg og jakte fugl. Det er et godt liv, mente han.

Også datteren Maribel, som tok universitetsutdannelse i turisme, foretrakk øylivet.

– Vi må bevare kulturen vår. Og det er jo flott her. Ingen forurensning, ingen trafikk. Det eneste er at mødrene må passe på småbarna, så de ikke krabber utfor og havner i vannet, sa hun.

Å seile som Heyerdahl

Islas Uros, Peru, Titicacasjøen
Mange av øyene tar imot dagsturister. Men bør du velge det framfor homestay? Å nei, du!

– Som Thor Heyerdahl, var Victor Vilca Charcas første reaksjon da han fikk vite at han hadde norske gjester. Den norske eventyreren brukte nemlig aymara-indianere fra Titicaca som arbeidsledere da han bygde sivbåtene «Ra II» og «Tigris».

«Originalene» som flyter på Titicaca, er imidlertid ikke helt som før. I dag brukes tusenvis av tomme plastflasker for å bedre flyteevnen til sivbåtene.

Historien til Islas Uros

Indianere hadde flyttet ut på Islas Uros allerede før spanjolene kom til Sør-Amerika. Siden verken inkaene eller aymaraene hadde noe skriftspråk, er det usikkert både hvor lenge øykulturen har bestått og hvorfor den oppsto.

Historikerne tror folk flyttet ut på sjøen for å slippe unna de aggressive inkaene og colla-indianerne som dominerte området rundt Titicaca.

Islas Uros, Peru, Titicacasjøen
Butikkbåten som kom innom om morgenen.
Islas Uros, Peru, Titicacasjøen
Litt lokal kultur må turistene få med seg. Og selvlagde suvenirer.
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s