REISE TIL: CAMEMBERT, NORMANDIE, FRANKRIKE

OK da. Så er visst camembert en ost også. (Og beileren til Dolly Duck i en Donald-historie fra 80-tallet.) Men Camembert er også et sted. Og i spørsmålet om hva som kom først, er det ikke noen tvil ala høna eller egget. Det var stedet som ga navn til osten, ikke omvendt.

Likevel kan det lett hevdes at det er osten som er viktigst. Sammenlignet med de 5112 tonnene camembertost som ble produsert i 2013, bare i Normandie (det produseres også camembert i alt fra Italia til USA og Japan), blir landsbyens rundt 200 innbyggere nemlig bare en liten flis på vekta.

Når sant skal sies er ikke landsbyen Camembert akkurat et sted du bare snubler over heller. Selv ikke på bilferie i Frankrike, slik jeg var (sånn cirka, jeg var jo strengt tatt på jobb for Magasinet Reiselyst).

Midt i Normandie

Den lille landsbyen er rett og slett fryktelig godt gjemt. Ikke i tett skog eller mellom høye fjell og dype daler. Nei, Camembert gjemmer seg i stedet dypt inne i veikartets nett av småveier, små og unnselige som kapillærer, og omtrent like rettlinjede.

Midt inni det virvaret ligger altså Camembert, trygt plassert langs en av disse veiene som konstant gir deg følelsen av å ha kjørt feil. For å dumpe borti stedet ved en tilfeldighet, måtte du først ha tatt et hasardiøst og definitivt ikke kjappere veivalg rett på mellom f.eks. Rouen og Rennes eller Paris og Mont-Saint-Michel, for så å på mystisk vis forville deg enda mer på vei ut av enveiskjøringene i Livarot, og noen kilometer senere nærmest ramle utfor veien i den slake høyresvingen i bakken etter Vimoutiers, for så etter enda en uforklarlig avgjørelse i neste veikryss å bare fortsette på samme smale bygdevei en god stund, i grov forakt mot både sunn fornuft og alle veikart.

Les også om vårt besøk på en utrolig vakker calvados-gård!

Historien om camembert

Det burde med andre ord være et rimelig godt sted for å bare bli forsvinne litt, Camembert.

Og det var nok også det han tenkte, presten fra Brie, som flyktet hit en gang i 1791. I kjølvannet av den franske revolusjonen risikerte landets prester nemlig døden hvis de nektet å avlegge troskapsed til den nye konstitusjonen.

Og avlegge ed til revolusjonen? Det var det mange franske prester som nektet, faktisk så mange at hver fjerde av de 150.000 som rømte Frankrike i tiåret etter revolusjonen, var geistlige, ifølge boka «A to Z of the French Revolution«.

Uansett. Vår prest fra Brie (som godt kan tenkes å være en myte, han har jo ikke engang noe navn i de mange versjonene av historien) kom til Camembert. Der fikk han gjemme seg på gården til Marie Harel, en bondekone som solgte sin lokale kumelkost på markedet.

– Som takk lærte han bort hemmeligheten bak hvordan hun kunne lage skorpe på osten, slik at den holdt seg myk og saftig inni, forteller Sandrine Hammonds, som er museumsbestyrer ved byens lille ostemuseum.

Stopp også i Rouen for å se den fantastiske katedralen!

Det åpne ysteriet

Selv om også Camemberts eneste ysteri, gårdsysteriet Fromagerie Durand, tar imot folk, er museet stedets eneste egentlige turistattraksjon. Og utstillingen om osteproduksjon er strengt tatt unnagjort på en halvtime.

Etterpå bør du få med deg en godt modnet camembert fra Fromagerie Durand til lunsj. For ikke bare er Camembert helt uten spisesteder, med en kjapp lunsj i sola får du massevis av tid til å kjøre deg enda mer vill mens du nyter naturen, med bølgende bakker, åkrer og skoglunder, og gårder av bindingsverkshus med epletrær i hagen. Og altså så godt som ingen ting som tvinger deg til å stirre ned i et veikart.

Og det er vel egentlig helt perfekt. I hvert fall hvis du er på bilferie.

Hvis du liker litt annerledes reiselektyre: Lik Det vonde liv på Facebook!