Saepinum: Det lille Pompeii i Molise

REISE TIL: SAEPINUM, MOLISE, ITALIA

Det er ikke bare turistattraksjoner som skaper turisme, det går også omvendt. Bare dra til Saepinum langt inne i dalene i bortglemte Molise.

Der ligger levningene av en liten romersk provinsby vakkert plassert ved foten av Matese-fjellene. Amfiteateret ligger her, søylene til tempelet likeså, sammen med murer etter bad, marked og andre funksjoner. Alt sammen forbløffende godt bevart.

OK, det har aldri vært noe Pompeii. Trolig var byen like søvnig og uanselig som Sepino, som dagens by et par kilometer lenger sør heter. Ikke har Saepinum noen dramatisk historie heller. Den opplevde aldri massedød og druknet aldri i aske og brennende stein som berømtheten sør for Napoli.

Men like fullt. Romerske ruiner i mint condition. Tenk om stedet hadde ligget i Toscana.

Det gjør det ikke. Det ligger sørøst i Italia, i en fattig region der 2000-tallet ikke viser seg i så mye annet enn tallet øverst på kalenderen. Det er il mezzogiorno på sitt verste – brukt som uttrykk på bakenforliggenhet, fattigdom og kriminalitet – en del av landet der livet stopper midt på dagen, og ikke går særlig fortere morgen eller kveld heller.

Jeg har hatt lyst til å se Saepinum i snart ti år, etter at jeg leste om stedet i min favorittguidebok for bilferier til litt mindre plasser i Italia: Rough Guide.

saepium italia
Saepinum var aldri like viktig som Pompeii, og etter hvert ble den romerske provinsbyen helt glemt. Dermed fikk den ligge. Uberørt og bevart.

I mars tok jeg endelig turen. Men det var såvidt jeg fant fram. Ruinene er ikke skiltet fra hovedveien SS17; skiltingen viser kun til Sepino, og selv det navnet står nederst av tre.

Så jeg duret forbi. Men litt trass skal man ha. Så jeg lette meg fram. Ved innkjøringen til Sepino sentrum pekte et skilt mot zona archeologica, og derfra kjørte jeg feil bare ett sted (du skal følge svingen mot høyre rett etter det sikkert stengte turistsenteret).

saepinum italia2
Amfiteateret i Saepinum, en spesiell bakhage for en av landsbyens gårder.

Endelig var jeg i Saepinum. Alene. Noen bondegårder er bygd rundt og i ruinene, det er til og med bygd hus med baksiden av teateret som mur. Men det er ingen guider der, ikke noe billettkontor og heller ingen gjerder. Kafeen utenfor var til og med stengt.

I grasset mellom selve ruinene lå det saueskitt (før lastebiler tok over sauenes vandringer til sommer- og vinterbeite, gikk også gjeternes rute gjennom Saepinum), og når sant skal sies kom to turister (?) og én fastboende som luftet en hund innom mens jeg var der.

Ellers var ruinbyen min. Muligens var det sånn det føltes å være på det 18. århundrets dannelsesreiser. Litt ensomt. Og med en følelse av at «her må det ligge større muligheter».

saepinum italia
Et av templene i Saepinum.
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s