Potosi, Bolivia: Å reise eller ikke reise

REISE TIL: POTOSI, BOLIVIA

Få steder setter samvittigheten på prøve som Potosí. Gruvebyen på den bolivianske høysletten er et fast sted på «the gringo trail» i Bolivia. Samtidig er gruvene der blant Sør-Amerikas – og verdens – aller verste arbeidsplasser. Deler av fjellet Cerro Rico har rast på grunn av gruvedriften, noe som har fått Unesco til å sette byen på listen over verdensarv i fare.

Og de samme gruvene er selve turistattraksjonen.

Turisme i Potosí

I Potosí drar du dermed på sightseeing i verdens råttenskap. Som turist tar du på hjelm, støvler og regntøy, og soser i turgruppe inn blant stakkarene som må jobbe der.

Turistene gjør det fordi de kan. Gruvearbeiderne fordi de må. Og mens turistene er vel forsynte når de forlater gruva tre timer senere, må gruvearbeiderne gå dit hver dag, i lange skift, helt til lungene ikke orker mer. De fleste av dem får silikose og dør, lenge før tida, de fleste etter 25-35 år i gruva (andre kilder opererer med lavere tall, enkelte helt ned til 10-15 år).

Er det greit? Kan man som turist moralsk forsvare å la lutfattige folk være «turistattraksjon»?

Bloggeren Aracely i 2Backpackers er sterkt i tvil, men faller ned på et nølende ja.

potosi bolivia
Gonzalo Marino er 18 år og har allerede jobbet i Cerro Ricos indre i flere år.

Selv er jeg sikrere i mitt svar. For jo visst er det mange motforestillinger, både i Potosí og på guidede slum- og favelaturer. Men på den annen side: Er det ikke enda verre hvis turistene kun holder seg inne i sin egen privilegerte rikmannsboble, med aircondition og høye drinker, og høye gjerder for å holde virkeligheten ute?

Har man ikke som reisende et ansvar for å sette seg inn i virkeligheten for folket man er gjest hos? Nettopp en slik opplyst turisme oppfordret menneskerettighetsorganisasjonene til da jeg tok opp turisme til undertrykkende verstingland i en VG-artikkel.

For jævelskapen fins åkkesom.

Hvis vi velger å møte den, på en respektfull måte, kan vi i det minste vise solidaritet med de som var uheldige nok til å bli født i Bolivia, Botswana eller Burkina Faso i stedet for Bjølsen eller Bømlo.

Reise til Latin-Amerika? Les om flere opplevelser i området her!

potosi bolivia2
En gang var Julio Vera barnearbeider i gruvene. Nå guider han turister, og viser blant annet hvordan gruvearbeiderne ofrer til djevelen, El Tio.

Klassereise for gamle gruvearbeidere

Turismen gir også folk andre muligheter, også i Potosí. Guiden jeg hadde der, Julio Vera, jobbet selv i gruvene. Han begynte da han var 12. Nå jobber han som turistguide.

Det er faktisk litt av en klassereise!

Ikke vet jeg om gruvearbeiderne tar seg så nær av kikkerne heller. Dette bildet av 71 år gamle Don Panco – i gang med et 24 timers skift – tyder ikke på det.

Les mer om Potosí i denne artikkelen om gruvene som jeg skrev for VG Helg.

PS! For virkelig å forberede gruveturen og forstå hva slags virkelighet arbeiderne lever i, anbefaler jeg dokumentarfilmen «The Devil’s Miner» om barnearbeidere i Potosís sølvfjell Cerro Rico, The Devil’s Miner.

Til Bolivia og Peru? Et homestay-opphold på en flytende øy i Titicaca-sjøen er noe av det mest spesielle du kan oppleve. Les om det her.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s