REISE TIL: ROMA, ITALIA
Vi lovet det mot slutten av første episode. At stedet vi stadig vender tilbake til, skulle være et av hovedtemaene i andre episode av reisepodcasten vår, Reisepodden. Favorittstedet, altså. Det måtte bli Roma. Men hva sier man om Roma? Jeg forberedte en lang liste over severdigheter jeg liker, og over et knippe favorittrestauranter, noen barer og gelateriaer.
Og så ble det min tur. Mikrofonen foran ansiktet, den lille røde lampa på opptakeren lyste. Og plutselig satt jeg der og snakket om Caravaggio. Caravaggio? Ja nettopp.
Caravaggio i Vatikanet
Første gang jeg ble klar over han som nå er min favorittmaler fra barokken, ja, favorittmaler uansett epoke, var da jeg besøkte Vatikanmuseene for første gang. Jeg holdt meg til pinacoteca, malerisamlingen, men Vatikanets museer er en utmattende maraton selv om man holder seg til dem. Så blodsukkeret var på vei ned og de andre maleriene i rommet eller de neste rommene husker jeg ikke. Men ett hadde en slags magisk tiltrekning – akkurat som Rafaels «Forklarelsen på berget» i rommet før.
Det var Caravaggio. «Kristi gravleggelse» heter det, og ikke bare hadde det et helt annet drama enn vanlige kirkemalerier. Det hadde også en rynkete, gråtkvalt kvinne, en utslitt aldrende dame som så akkurat så hardt prøvet ut som man gjør når sønnen går hen og blir en omvandrende profet uten fast jobb og hus og kone, og til slutt ender med å bli dømt til døden og korsfestet ute på Golgata. Det var jomfru Maria, det.
Foreldre skal ikke overleve sine barn, og den forpinte fortvilelsen lyser ut av Caravaggios maleri, på en måte som de idylliserte portrettene av Jesu’ mor som et fotomodellvakker skjønnhetsikon med vann fra ungdomskilden i badekaret – det bildet de andre kunstnerne i samtida malte – ikke klarer å formidle.
Det er jomfru Maria som en grepa dame vs. jomfru Maria som MILF. Og Caravaggios grepa dame vinner.
Bråkmakeren
Det var første møte. Senere skulle det bli flere. Og jeg skulle bli nysgjerrig på hvem denne Caravaggio var. Det viste seg å være en like fascinerende historie.
Michelangelo Merisi da Caravaggio ble født i Milano i 1571 og hadde en tøff start på livet. Faren døde da han var fem, og som 13-åring ble han foreldreløs. Som 21-åring reiste han til Roma hvor han livnærte seg gjennom strøjobber.
Og ikke bare var han løsarbeider. Han skal også ha vært hard på flaska, hissig og voldsom, en kar som stadig havnet i slagsmål og dueller – med påfølgende trøbbel med politiet. Fattig var han også. Samtidig utviklet han seg altså til en teknisk briljant maler. Og i 1596 bestilte kardinalen Francesco del Monte tre malerier til Contarelli-kapellet i kirken San Luigi dei Francesi.
En stor kunstnerkarriere ble skapt. Han ble for eksempel selve mesteren innen chiaroscuro, en maleteknikk som kjører på med kontrasten mellom lys og mørke.
Det passet muligens Caravaggio som pils i danske. En opprørsk og farlig ung mann, dramatiske malerier til et turbulent liv.
For også de andre maleriene hans er som cliffhangere i en TV-serie: Fortettede øyeblikk av skyld, sorg og fortvilelse, av angst, redsel og desperasjon.
Caravaggio i San Luigi dei Francesi
Som Contarelli-kapellet i San Luigi dei Francesi. Det forestiller scenen der Jesus kaller til seg disippelen Matteus; han sitter ved et bord sammen med fire tollere (og syndere, altså, de to er vel nærmest synonymer i Bibelen) og ser mildt sagt forbauset ut der Jesus peker på ham. (Se på Jesu hånd og prøv ikke å tenke på Guds hånd i Michelangelos Sixtinske kapell.) En ting er spotlighten fra det som må være et vindu. Men sjekk øynene! Dette er Oscar-statuetter verdig, øyeblikket frosset fast til lerretet.
Og altså én av de cirka to-tre tingene jeg må se eller gjøre hver eneste gang jeg besøker Roma. Gå opp steintrinnene til San Luigi dei Francesi, forbi den tiggende kona som sitter der, og inn i den dunkle svale stille lufta og nærmest liste meg til galleriet langt inne mot venstre hvor du kan pytte på en mynt for å få lys på bildene.
Og Caravaggio? Han malte mer. Ganske mye mer, egentlig. Både i Roma og i Valletta på Malta og i Napoli hvor han måtte rømme på grunn av drapsanklagene. Den flotte bloggen Mitt Roma har en oversikt over hvor du finner kunsten hans i Roma.
Reise til Roma? Her er mine tips til severdighetene du bør se.
Og her er noen anbefalte steder å spise i Roma.
Siste episode
Men det endte ikke så bra. I 1606 sier beskyldningene at den hissige kunstneren drepte en mann. Det ble utlovet dusør på ham. Caravaggio måtte rømme. Han reiste til Napoli og så Malta, hvor han også malte. Men også på Malta endte det med blod og politi. Caravaggio skal visstnok ha skadet en malteserridder i en slåsskamp. Det høres ikke særlig lurt ut. Ikke på Malta.
Hele livsløpet minner mer om en TV-serie enn om livet til en religiøs maler, og noe av det er kanskje myter. Men sikkert er det i hvert fall at han døde i 1610, på en strand i Toscana. Hvorfor han døde, har det versert flere teorier om. Var det av malaria? Syfilis? Ble han drept? Nei, for noen år siden konstaterte forskerne at dødsårsaken var blyforgiftning! Men Caravaggio er Caravaggio, så det slutter ikke der. De mente også at blyet hadde kommet inn i kroppen via sårene han ble påført da han ble utsatt for et drapsforsøk mens han stoppet i Napoli på vei nord igjen.
Flere temaer i Reisepodden
Caravaggio og Roma var selvfølgelig ikke hele episoden. Ikke engang en tredjedel. For vi snakket også om:
- Hvilke steder som er hot og not sommeren 2016 (med litt om denne).
- De beste rådene mot flyskrekk.
- Hvor du bør reise og hva du bør se i Kambodsja.
- Lenas favorittby Bangkok.
- Carolines favorittby København.
Det må du likevel lese om i Reisepoddens ordentlige notater til episode 2. Dette er tross alt noe annet. Det er min drøyt personlige versjon. Så følg Reisepodden på Facebook, følg oss på Soundcloud, og hør episoden. Jeg syns den ble ganske så bra.